DET ER IKKE lett å velge riktig i denne verden. Jeg snakker ikke om VALGET, det som var mandag. Nei, det skulle tatt seg ut! Etter seks uker med stadig mer usaklig, uinteressant og direkte fordummende valgkamp, er det eneste som holder meg sånn noenlunde mentalt sammen, forhåpningene til det som skjer dagen etter: Rypejakta.

Har du innspill? Skriv i kommentarfeltet nederst

DETTE UTLØSER imidlertid et valg som er atskillig vanskeligere enn hvilke taburetter politikerne skal balansere på de neste fire årene: Hvor i all verden skal vi dra? Dette jaktlaget som jeg er medlem av er en — i mangel på et bedre ord — broket forsamling. Vi har kjent hverandre i over 20 år, og har så vidt jeg vet vært enstemmige i vår mening én gang — det var langfredag 1998. Men vi er så klart øredøvende uenige om HVA vi var enige om.

DE SISTE ÅRENE har jakta vært mer undermåls enn vanlig, selv for vår fangstmessig tilbakestående forsamling. Dette har utløst en desperat jakt på jaktterreng som er mindre tomt for fugl enn året før. Vi starter gjerne med et «styremøte» i jula, der det er relativ konsensus om at vi skal være tidlig ute med å bestille hytte og terreng til neste år. Derfra går det i bratt utforbakke via diskusjon til regelrett munnhuggeri.

NÅR ER DET vanskelig å diskutere — heldigvis har styresmaktene overstyrt oss og satt 10. september som årviss start for småviltjakta. Men selvfølgelig er det en eller annen brødgjøk som hvert år kaster fram forslaget: "Hva med tidligjakt i Sverige i år?". Dette er det tilsynelatende stor stemning for, helt til det viser seg at en av oss ikke vet om eller når familien muligens er bedt med på sydentur for å feire 60-årsdagen til svigers — noe det er samboeren hans som forteller oss, siden krapylet selv så klart hadde glemt det.

ALTERNATIV «SØTA BROR» blir dermed lagt i den mentale skuffen merket «venteliste B». Utover vinteren følger sporadisk e-postutvekslinger der det ene forslaget etter det andre kastes fram. Disse forkastes i tur og orden med henvisning til at

A) Det er for dyrt

B) Det er for billig — sikkert tomt for fugl

C) Terrenget ligger for langt unna

D) Det er for seint i jakta

E) Det er for tidlig i jakta

F) Det er bjørn der

G) Det er ikke tiur der

H) Hytta ligger for langt inne på fjellet

I) Vi har vært der før

J) Vi har ikke vært der før

K) Det er fullstendig mayhem på jobben akkurat DEN uka

L) Jeg liker ikke forslaget ditt

M) Ikke det heller

O) Er det ikke fullmåne den helga?

OG SÅNN GÅR nu dagan. Søk gjerne opp «polsk riksdag» på Wikipedia for å danne deg et bilde. Det tar bokstavelig talt vinter og vår å bli enige, og i mellomtida er søknadsfristen gått ut på det ene terrenget NESTEN alle kan akseptere. Når det viser seg at en av oss har vist initiativ og booket et terreng, er det så klart fullstendig ikke akseptabelt med henvisning til ett av punktene A) til O), eventuelt konstrueres innsigelse P), Q) og R).

AKKURAT NÅR DET virker som om alt håp er ute, og man forbanner seg på at man har reist på sin siste jaktekspedisjon sammen med denne krysningen mellom Arkham Asylum for the Criminally Insane og Tangeruddampen, lander man et alternativ som alle i desperasjon hopper på.

DERETTER ER DET klart for daglig debatt om hvem sin bil vi skal ta, hvem som skal kjøpe inn maten, hvor mye sprit skal vi ta med, hvem som skal bestille årets fullstendig unødvendige utstyrsnyhet fra en luguber utenlandsk netthandel og hva slags ammunisjon vi skal bruke. Og sist, men ikke minst, når vi skal stå opp og hvor vi skal gå når vi først har kommet oss av gårde.

JEG KAN NESTEN ikke vente til jakta er over, så vi kan begynne å forberede neste år. Og da skal vi være tidlig ute med å bestille hytte og terreng!

Ryper. Foto: Stian Jakobsen