Sommeren er her, og vi vet hva som følger med. Døgnville sommernetter som ikke skal soves bort, en og annen skikkelig varm dag — og turister som skiter i hagen.
Men nå forskes det på den økende mengden tilreisende i nord og det uløste behovet for sanitær-fasiliteter. Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) har til og med kanskje funnet løsningen: Bæsjeposer til folk. Akkurat som hundeposer, bare at disse kler man selv på seg før det produseres direkte i posen, som deretter forsegles med luktlås og legges i egen container.
Foreløpig kan vi i Troms bare lengte etter løsningen. Som vanlig må vi se til Lofoten og lære, de som ligger hodet foran oss i hele turisme-polkaen. Dit strømmet horder av topptur-turister før de kom hit, også der uten at noe lå til rette for å håndtere mengden besøkende. Hager og fjellskrenter ble utedo i årene før gjestene trakk nordover med det samme forundringspakken til grunneierne i vår region. Det er sikkert rett og rimelig at Lofoten er den heldige forskningskaninen for pose-løsningen.
Joda, vi har fått noen fasjonable utedoer. Gulldassen på Senja har høstet arkitektonisk oppmerksomhet for sin prangende estetikk. På utsiden vel og merke. For det er jo sånn med alle bygg, og toaletter spesielt, at de må holdes rene. Vaskes og passes på. Men med skrantende kommuneøkonomi har finansieringen av vasking gått tregt.
Om det valget kjennes helt umulig finnes en tredje løsning. Å regulere antall besøkende. Si at hit er ikke alle velkommen
«Uta blank, inni krank» var konklusjonen til en ganske skuffet tilreisende som hadde avlagt Gulldassen en egnet visitt. Problemet går igjen over hele linja. Offentlige toaletter utenfor bykjernen er for få og dårlig rengjort, mens fortvilte fastboende plukker mer dopapir enn rips fra egne hagebusker.
Sånn går det når man lar seg smigre til himmels av hederlig omtale i de internasjonale reisemagasinene. Gjestfriheten er grenseløs, og det finnes ingen nødbrems. Derfor skal vi prise oss lykkelige over at det finnes forskningsmiljø med noen Petter Smart-er som tar utfordringen mens handlingslammelsen dominerer. Nærmere bestemt heter luringen Rose Keller. Hun kommer fra Amerika og har pose-løsningen med som kulturell ballast. Kulturutveksling er vakkert og noen ganger en livbøye fra selve kloakksumpen.
For i år møtes også turistene i Lofoten av skilt i utmarka som advarer mot å drikke vann fra bekken. «Hæ!?» Burde vi alle tenke. «Hvorfor kan man ikke lenger drikke vann fra den ville og uberørte fjellheimen i nord?» Fordi uregulert turisme ikke er smart. Forvalteren av nasjonalparkene ser seg nødt til å ta dette grepet, fordi mengden menneskebæsj i naturen nå er så stor at vannet syder av bakterier.
Derfor er forskningsprosjektet der 400 lofot-turister skal teste do-posen, en prekær gladsak. Grafiske og skriftlige beskrivelser skal gjøre prosedyren tydelig. Så langt melder NINA at de tilreisende virker positive til å teste ut konseptet.
Heldigvis. For med det nye turist-trykket mot perifere naturperler i Troms, kan vi også forvente at sildrende bekker i vår nærnatur blir ecoli-fabrikker, om ikke effektive tiltak settes inn. Derfor er det bare å håpe at dopose-prosjektet blir en hit vi kan adoptere. At også vi kan preppe våre besøkende med pose, oppskrift og container. Problemet er bare at posene koster litt.
I årets forskningsprosjekt er posene gratis. Deretter ser forskerne i NINA kommunenes økonomi som den største bremsen mot å spre konseptet. For det er turoperatører og hoteller som tjener på turismen, ikke kommunene som allerede sliter med å levere forsvarlig tilsyn til sine eldre. Med andre ord blir vi nødt til å velge mellom ondene. Forpestede elver eller turistskatt i alle populære kommuner. Om det valget kjennes helt umulig finnes en tredje løsning. Å regulere antall besøkende. Si at hit er ikke alle velkommen, vi har verken natur eller dass-kapasitet som tåler at så mange kommer.
Dass-problematikken løses dessverre ikke av seg selv, så hvorfor ikke være ansvarlig, innovativ og framsynt nok til å gå for det aller beste: Både turistskatt som blant annet finansierer bæsje-posene — og vilje til å beskytte utmarka gjennom regulert og begrenset turisme. Ja takk, begge deler.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her