Vil en hurtig anskaffelse av seks Seahawk til Kystvakten uten en ordinær anskaffelsesprosess med kvalitetssikring legge premissene for nye helikoptre til Marinen, Hæren og Spesialstyrkene — og kan 25 milliarder norske kroner spares ved valg av helikoptertype?
Forsvaret har behov for operativ maritim helikopterkapasitet så fort som mulig. Kystvaktens største utfordring p.t. er mangel på helikopter, står det i årsrapporten for 2022. Forsvaret helikopterkapasitet er dårlig, med kanselleringen av de maritime helikoptrene (NH90), og det er foreløpig ikke bestemt ny type helikopter til Spesialstyrkene og Hæren. Til sammen gir dette en dramatisk samtidighetsutfordring i operativ tilgjengelighet på Forsvarets hovedsystemer, skriver Forsvarskommisjonen.
Den 6. juni vil Stortinget behandle kjøp av seks Seahawk til erstatning for 14 NH90, hvor kontrakten med NATO Helicopter Industries (NHI) ble sagt opp for ett år siden. Prisen for seks Seahawk er 12 milliarder norske kroner. En anskaffelse hvor Kystvakten vil få fullt operative helikoptre først i 2028-2029 og innbefatter ikke Fregattvåpenet.
Hvis ikke vil Forsvaret sitte igjen med en kostnad på omkring ni milliarder norske kroner og 14 helikoptre som ikke kan brukes
Seahawk er et helikopter, designet på 1980-tallet, med store svakheter med hensyn til å tilfredsstille sikkerhetskravene til flyteevne og gearboksens evne til å fungere i en kortere periode uten olje. Til sammenligning kostet 16 AW 101 maritime redningshelikopter med oppgradering av seks redningshelikopterbaser, sykehustilpasninger og logistikk rundt 14 milliarder norske kroner.
Forsvarskommisjonen mener at anskaffelse av nye maritime helikoptre må vurderes i en helhetlig sammenheng med anskaffelse av helikopter til Spesialstyrkene og til Hæren. Dette gjøres sannsynligvis nå ved en hurtig anskaffelse av seks Seahawk til Kystvakten uten at kjøpet gjennomføres etter en ordinær prosess for anskaffelse og kvalitetssikring. I tillegg til kostnadene må det stilles spørsmål om det er riktig å velge Hawk-klassen som allerede er på slutten av sin «life cycle» fremfor NH90-klassen som er på starten av sin «life cycle» og er «state of the art».
Mens forhandlingene i utenriks- og forsvarskomiteen pågikk tilbød NHI Forsvarsdepartementet, uten kostnad, å gjøre alle 14 NH90 operative med et standard Elektronisk forsvarssystem (EWS) i løpet av kort tid — og samtidig tilbyr de 20 NH90 helikoptre for Spesialstyrkene og til Hæren. Tilbudet har en kostnadsramme på 9,1 milliarder norske kroner, som er nesten tre milliarder kroner mindre enn regjeringens forslag for kun å kjøpe seks Seahawk.
Tilbudet er ikke diskutert offentlig eller i aktuelle stortingskomitéer, selv om det representerer en besparelse på 25 milliarder norske kroner kontra et tilsvarende innkjøp av Seahawk og Black Hawk. I tillegg ville fregattene og Kystvakten kunne få helikopter i løpet av kort tid. Alternativet er at Kystvakten først får fullt operative helikoptre i 2028-2029 og fregattene, i beste fall, tidligst på 2030-tallet.
Selv om Forsvarskommisjonen anbefaler et ambisiøst forsvarsbudsjett med en styrking på 430 milliarder norske kroner fordelt over de neste 15 år, og regjeringen har som mål å nå toprosents-kravet i 2026, bør kostnadene for en ny helikopterflåte til Kystvakten, Fregattvåpenet, Spesialstyrkene og Hæren tilpasses opp mot andre prioriterte våpensystemer, standardisering, tid for operativ drift og «state of the art».
Nivået på en ny bane for forsvarsbudsjettet vil trolig først bli kjent ved behandlingen av en ny langtidsplan i 2024. En besparelse på 25 milliarder norske kroner ved å velge en NH90-flåte med maritimt helikopter: NATO fregatthelikopter (NFH) og taktisk transporthelikopter (TTH) fremfor Hawk-klassen med Seahawk og Black Hawk bør gis en ekstern kvalitetssikring.
Det rettslige forholdet mellom Forsvaret og NHI om oppsigelse av kontrakten er uavklart, hvor skylddelingen for en flerårig forsinkelse i NH90-programmet kan bli til fordel for NHI. Det er derfor høyst usikkert om Forsvaret vil vinne frem med et krav om tilbakelevering av helikoptrene og få pengene refundert. Hvis ikke vil Forsvaret sitte igjen med en kostnad på omkring ni milliarder norske kroner og 14 helikoptre som ikke kan brukes.
Kritikken mot Forsvaret vil blant annet være lav bemanning hos Forsvarsmateriell som kjøper og mottaker, mangel på vedlikeholdspersonell, rettidig bestilling av reservedeler, stopp i mottak under koronapandemien, hyppige konfigurasjonsendringer og et eget Elektronisk forsvarssystem (ESW) i forhold til andre kjøpere.
Om Norge er fullt medlem i NATO Helicopter (NH90) Design, Development, Production and Logistics Management Organization (NAHEMO) sammen med Belgia, Tyskland, Italia, Frankrike og Nederland, er usikkert. For land som har NH90 i operativ tjeneste har tilgangen på reservedeler og revisjoner av vedlikeholdsprogrammene økt tilgjengeligheten og redusert kostnadene pr. flytime.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her