Sjansen er stor for at oppdrettsnæringa nå holder igjen sine investeringer til etter stortingsvalget om to år.
Prosessen omkring innføringa grunnrenteskatt til laksenæringa - den såkalte lakseskatten — kan trygt sies å ha vært dårlig, helt på grensen til slett. Den såkalte landinga nylig, der Ap og Sp kom til en avtale om 25 prosent skattesats med Venstre og Pasientfokus, føyer seg dessverre inn i rekken av uavklarte vendinger.
Regjeringspartiene hadde håpet på et bredt flertall, men da måtte de jenket seg langt mer. De kunne kanskje fått med Høyre om de kom seg under tjue prosent, men så hardt som Senterpartiet og finansminister Vedum har kjørt denne saka ville det vært å anse som et rent tap. Og en ditto seier for laksenæringa som Vedum neppe ville ha på seg, tett opp i en stri valgkamp.
SVs krav om opptil 50 prosent ble på den andre siden alt for høyt og ville vært en ren garanti om ny kamp så snart Høyre eventuelt tar tilbake regjeringsmakta.
Problemet er at 25 prosent fortsatt er for høyt. Rett nok er noen av de omkringliggende faktorene til lakseskatten — som at kommunene skal få mer av den - forbedret i forhold til utgangspunktet, men regjeringa har ikke fått den bredden de trengte for å skape ro.
At både Høyre og Frp mer enn antyder at de er villige til å ta en ny runde dersom de kommer i posisjon igjen, er mer en nok agn til laksenæringa til at de vil holde trykket oppe. De vet at de kan klare å presse rentesatsen ned, gitt at de bare holder saka varm de neste to årene.
Det kan de gjøre på minst to måter. Den ene er å fortsette sin lobbyvirksomhet inn mot sine støttespillere i Høyre og Frp. Den andre er å avvente investeringer langs kysten, og med det sørge for at vertskommunenes politikere ikke heller ikke glemmer. Man trenger heller ikke å være ekspertkommentator for å antyde at Ap og Sp kommer til å få lakseskatten kastet i ansiktene noen ganger i løpet av de kommende månedenes valgkamp.
Det er rettferdig å innføre en grunnrenteskatt til laksenæringa, men det mest forstandige ville vært å startet lavere. Det kunne gitt et bredt forlik i Stortinget, roet gemyttene og forhåpentligvis gjort at oppdretterne igjen fant rom for å investere. Nå må etter alt å dømme vertskommunene leve i et limbo, usikre og uvitende om hva framtida vil bringe.
Minileder
Fjellsnø
Hetebølgen herjer sørpå, og nå har varmen også kommet sigende nordover.
Det blir verken tropenetter eller hetebølge, men nå er det i alle fall en viss sjanse for at snøen i fjellene tiner før det blir høst og vinter igjen.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her