Det blir dyrt å bygge Nord-Norgebanen. Men det blir det også å ikke bygge Nord-Norgebanen. I den pågående utredningen om Nord-Norgebanen kalles det å ikke bygge Nord-Norgebanen for nullalternativet. Uten Nord-Norgebanen vil lastebiltrafikken øke fra et allerede høyt nivå.
Eksporten av havprodukter og mineraler vil øke liksom importen av forbruksvarer vil gjøre det. Den økte trafikken betyr at over tid vil noen helt nye veitraséer tvinge seg fram, og andre steder vil to-felts vei måtte utvides til tre- og fire-felts vei. Og dette vil altså skje i mye større grad uten mer jernbane enn om vi kan få Nord-Norgebanen til å ta unna mye av transporten.
Dette nullalternativet blir utredet, men på en helt utilfredstillende måte. Dette fikk vi i flere nordnorske jernbane-organisasjoner bekreftet på et møte i Tromsø med Jernbanedirektoratet 22. september i år. Jernbane er nemlig en svært langsiktig investering. Fortsatt kjøres det tog noen steder i Norge på traséer fra sist på 1800-tallet. Bygger vi Nord-Norgebanen, så vil den være brukbar i 50 til 100 år og mer.
Men utrederne har ikke lov til å vurdere nullalternativet på slik lang sikt. De kan altså ikke si noe om omfanget av investeringer i vei og annet i et Nord-Norge uten en sammenbindende jernbane. Det gjør at den pågående utredningen vil ha liten verdi, den vil jo ikke fortelle oss hvilke utgifter samfunnet må ta på seg i Nord-Norge dersom Norge ikke bygger Nord-Norgebanen,
Derfor må vi selv stille og besvare det sentrale spørsmålet: Hva må gjøres i Nord-Norge de kommende 50 til 100 år dersom Stortinget i 2025 skulle si et endelig nei til mer jernbane i nord. Da vil bredere veier som tar mer areal enn jernbane, som gir flere trafikkulykker, som medfører større klimagassutslipp og som gir mye asfalt- og gummipartikler ut i naturen, måtte bygges i langt større grad enn dersom mye av godstrafikken kan gå på en stambane gjennom landsdelen.
Ingen transportform har mindre utslipp enn en smal jernbane der stålhjul møter stålskinner, og dette er også svært energieffektivt og økonomisk. Siden utrederne i Jernbanedirektoratet ikke har lov til å tenke nok langsiktig, er det opp til nordnorske politikere og interesseorganisasjoner å utrede dette. Et godt initiativ i denne retningen er det nystartede selskapet Jernbane Nord AS (se jernbanenord.no).