Regjeringen valgte å avholde sin pressekonferanse ved framleggingen av Forsvarets langtidsplan på kystvaktfartøyet «Bjørnøya» ved kai i Oslo. Dette for en markering av den marine satsningen, ble det sagt. Tallene som ble lagt på bordet, var så vidt svimlende at selv oljefondsjef Nicolai Tangen trolig hevet øyenbrynene et par ganger, om han fulgte seansen.

600 milliarder til forsvaret av kongeriket er mye — fryktelig mye, selv om det er fordelt på 12 år fram i tid. Bare for å sette det inn i en større sammenheng: I år 2000 brukte staten om lag 570 milliarder i Norges statsbudsjett. Hvilket inkluderte finansiering av statsapparatet, fylkeskommunene, kommunene i tillegg til alle andre institusjoner og service. Der var det midler til barnehager, skoler, høyskoler med mer. Ikke minst alt av utbetalinger i sosialsektoren, med trygder av ulike slag.

Rett nok skal de 600 milliardene fordeles på mange år, men dog. Siden den gangen har det rullet ut stadig langt mer penger fra statskassen. Ja, Norge bruker tre ganger så mye penger i 2024 i statsbudsjettet enn 24 år tilbake om vi teller kronestykkene. Kroneverdien er selvsagt lavere nå på grunn av inflasjon og annet. En bra slump av det som brukes er fra produksjonen i — og skattleggingen av olje- og gassvirksomheten.

Nettopp her finner vi det som på mange måter er avgjørende for å opprettholde velferdsstaten. Norges to største eksportnæringer er — som alle vet — olje/gass og sjømat. Uten disse to, ville landet vært et helt annet. Totalt annet — som jo Norge var før oljen ble funnet. Da var vi en av de fattige statene i det vestlige Europa.

Sånn summa summarium, så bør vel i all anstendighet det maritime få litt mer å rutte med, siden de tross alt dekker de enorme norske havområdene hvor det er kritisk infrastruktur og store verdier

Begge de store eksportnæringene holder til på havet og i fjorder, og derfor er Sjøforsvaret og Kystvakten enormt viktig, spesielt i denne tid med krig i Europa. Jeg kjenner ikke detaljene som danner grunnlaget for stortingsmeldingen. De vil komme etter hvert. Likevel, det som ble fortalt av finansministeren, statsministeren og forsvarsministeren gir oss en pekepinn på rammen rundt det hele.

Kystvakten, som mange av våre lesere har sett og kanskje møtt under deres kontroller, har en litt spesiell status. Den er på en måte litt militær, men har mange sivile funksjoner, som fiskerikontroll, den sivile slepeberedskapen, bruksvakt og grenseoppsyn. Likevel, fartøyene vil også kunne ha militære oppgaver i en gitt krisesituasjon.

Tilbake til sekvensen på kystvaktskipet ved kai i Oslo. Hva er egentlig den maritime gevinsten av dette framlegget? Jeg vil ikke si null, langt derifra. Likevel, fem nye fregatter til Marinen som kongeriket uansett må bytte ut. 25 milliarder per stykk — jo visst og ganske sikkert mer formålstjenlige enn de som seiler i sin levetids aften. Når det gjelder Kystvakten så er det slik at de nye fartøyene som skal inn, også vil utfase de som er av eldre årgang. Det er i antall lovet ett mer kystvaktfartøy i forhold til det antallet som er i dag.

Dette måtte blitt gjort uansett, dersom det skal være et oppsyn og forsvar av de rike havområdene som vi tross alt er i besittelse av.

Det er bra at det blåses liv i en forsvarsdebatt, for den har de siste årene vært nærmest fraværende. Grunnlaget er jo å sikre landet og dets innbyggere. Skal vi leve i et fritt land og kunne ha forutsetninger som våre forfedre og -mødre hadde, så må det sikres. Det har flere og flere forstått, selv om dessverre altfor mange har tenkt at «det kan jo ikke skje noe med oss».

Uten at jeg skal dra denne kommentaren ut i det totale hinsides, så er veldig mange områder i Norge forsømt. De som styrer, skjønner det ikke før det går fullstendig galt. For mange av dere våre kjære lesere langs kysten er det vel nok å si ordet «fylkesvei». Etterslep i søkk og kav i milliardklassen. Dette er i landet med den største pengebingen i Europa. Selv onkel Skrue ville vært misunnelig.

Kystvakten fikk i 2020 det formelle ansvaret for den sivile slepeberedskapen. Når et fartøy får problemer, så er det Kystvaktens oppgave å slepe det til land. Kystverket er ansvarlig, og Nærings- og Fiskedepartementet betaler for det. Siden 2020 har det bare blitt forlenget med en blåkopi uten at det har blitt tatt hensyn til høyere kostnader som ellers i samfunnet.

En kilde i Kystvakten fortalte meg forleden, at de måtte legge en kystvaktbåt ved kai i fem uker i fjor, fordi de måtte spare penger. Det er også grunn til å tro at minusene blir store i år. Antakelig veldig store.

Sånn summa summarium, så bør vel i all anstendighet det maritime få litt mer å rutte med, siden de tross alt dekker de enorme norske havområdene hvor det er kritisk infrastruktur og store verdier. Til alt overmål, det er der verdiene i det norske samfunnet skapes.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her