Den forhatte skatten

Ordfører Tom-Rune Eliseussen og de andre politikerne i Senja gjør klokt i å skyve rådmann Hogne Eidissen ut i frontlinja og ta støyten i krigen om eiendomsskatt. For et politisk parti og en lokalpolitiker finnes det ingen dårligere valgkampsak enn eiendomsskatt, og enda verre er det hvis den skal økes.

Neste år er det kommunevalg. Samme år kan innbyggerne i Senja risikere en kraftig økning av den forhatte skatten. Hvordan politikerne skal manøvrere seg gjennom den stormen de vil møte — og selvsagt er det verst for de som sitter med makta — er vanskelig å se. Det vil kreves politisk retorikk av utenomjordisk kaliber.

Eiendomsskatten troner på klar førsteplass over de mest forhatte skatter i Norge. Bare bompenger kan utløse i nærheten av like mye engasjement, sinne og rent hat. Se bare på reaksjonene etter at rådmann Hogne Eidissen gikk ut med nyheten om at alle eiendommer i Senja kommune skal få ny takst, og at man fra neste år av må belage seg på å betale mer. Kommunen skal øke sine inntekter på hat-skatten fra knapt 30 millioner kroner i år til 46 millioner kroner neste år. Man trenger ikke slå en tast på kalkulatoren for å skjønne at det blir dyrere — mye dyrere for enkelte.

Det tok fyr. Og ja, det du har sett på nett, på sosiale medier og på trykk i Folkebladet er bare et forsiktig utdrag. «Kjøss meg» både her og der — og bannskap som ikke lar seg publisere, selv i Nord-Norge, er den harmdirrende gjennomgangsmelodien. Og ja — vi driver sensur i Folkebladet når tastaturet utsettes for fysisk vold.

At firmaet som skal foreta den såkalte retakseringen — altså sette en ny verdi på boligen din — heter Jeesaa AS — har selvsagt heller ikke fått passere. «Ka i jessu navn» kan fort bli reaksjonen når den nye giroen lander i postboksen eller inne i mobiltelefonen til folket.

La det være klart: Kommunen er i sin fulle rett til å retaksere. Loven sier at det hvert tiende år skal være allmenn taksering i kommunen, som skal ta hensyn til blant annet stigende boligverdi og markedsutsiktene. Skattesatsen er uansett maks fire promille, og der ligger Senja kommune allerede trygt plassert.

Rådmann Hogne Eidissen vet hva som venter. Han kjørte samme prosess i Målselv kommune, og sindige døler holdt på å gå ut av sitt gode skinn da den nye regninga kom. Aldri har vel dølene snakka fortere og høyere over kafèbord, hagegjerder og hvor folk ellers diskuterer med hverandre, og sjelden har tastaturene i innlandskommunen fått større medfart.

Eidissen forsøker på forhånd å roe gemyttene med å si at «Målet er å legge opp til at folk ikke skal få sjokk». Litt usikkert om det hjelper... Men han sier det vel vitende om at han skal utarbeide et forslag til størrelsen på skattegrunnlaget og skattesats — som kommunestyret skal ta stilling til i desember. Det blir litt av et politisk slag.

Men hvorfor dette hatet mot eiendomsskatten? Svaret er vel så enkelt som at du bygger eller kjøper et hus for penger du allerede har skattet av. Eller for penger du låner i bank og må betale renter for. Eller kanskje helst begge deler. Du betaler moms for byggevarene. Det føles som en dobbelt- eller trippelbeskatning. En følelse som er til å forstå.

Mer alvorlig er at eiendomsskatten kan slå veldig sosialt urettferdig ut. For eksempel for en enslig, en enke eller en enkemann — som kanskje til og med er minstepensjonist — og som eier et hus i sentrumsområdene. Eller for en barnefamilie som er nødt til å ha et stort hus.

Det bør gi grunn til både ettertanke om omtanke fra både rådmann og politikere i Senja.