Førr nòkken år sia va det en kjent stortingshøvding som brukte «å gjera stolgang» når en minister måtte førrlate plassen sin. Det ser ut tell at det kan være aktuelt endå i dag .
Fleire av folkan som har «fremskutte posisjoner i samfunnet» i Norge har lagt seg tell et språk høgt oppi 2. eller eventuelt 3. etasje — opp dit kan det være «krevende» å klatre førr vanlige folk.
Man freistes faktisk tell å tenke at nòkken har gjort det slik førr få arenaen førr seg sjøll? Uansett — eg vil ikkje opp dit — eg trur det e best å holde seg der man e alen. På min dialekt vil eg no framføre min enkle kommentar te behandlinga statsråd-saker'n har fått i det siste. Eg vil meine det slik:
Ho Sandra Borch har unnlatt nòkken hermetegn i sin masteroppgave. Masteren har ho levert — og han e godkjent av læreanstalten — og det førr mange år sia. Ingen andre autoriteta kan «førrføye» over den, heller ikkje regjeringa eller statsministeren. Om ikkje de manglandes hermetegnan har redusert kvaliteten på det ho Sandra har gjort, så har ho alt sett fullstendig på det tørre.
Alt det hèr oppstyret rundt de to statsrådan skyldes ei fullstendig misførstått grensedraging mella ansvarsområdan
Ho Ingvild Kjerkol har brukt nòkken teksta som e lik/ligne på det nòkken andre har meint og skrevve i sine opppgava. Ingen har funne feil ved meiningsinnholdet i tekstan — og hennes oppgave e innlevert te læreanstalten — og godkjent.
Verken regjeringa eller statsministeren har — eller kan ta seg — mandat te å «førrføye» over et arbeid som e innlevert og godkjent av en læreanstalt. Om ikkje det som no e registret som regelbrudd i masteren har svekka hennes arbeid som minister, så har Ingrid Kjerkol alt sett på det tørre.
Derførr: Alt det hèr oppstyret rundt de to statsrådan skyldes ei fullstendig misførstått grensedraging mella ansvarsområdan — eg håpe verkelig at de impliserte førrstår det og tar oppgjøret med seg sjøll snarast mulig!
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her