Familien til Khalida og Majeed kom til Norge i 2015 som kurdiske flyktninger fra Irak. I desember 2017 fikk de tillatelse om opphold. Barna, som nå er over 18 år, var først midlertidig bosatt på en privat institusjon i Senja kommune, og ble i 2021 flytta til en ny slik institusjon i Rossfjordstraumen (også Senja kommune).

Foreldrene har hatt midlertidige bosteder på asylmottak; først på Finnsnes, så på Sjøvegan og til sist på Setermoen. 1. februar 2022 leide foreldrene seg bolig like ved institusjonen i Rossfjordstraumen, og paret er dermed bosatt i Senja kommune.

Far Majeed har dette året jobba i et bakeri, og han har fast og full stilling der. I to år før dette har han jobba som pleiemedhjelper på to forskjellige sykehjem. Han får svært gode skussmål fra sine arbeidsgivere.

Den uavklarte situasjonen rundt barna gjør det svært vanskelig for hele familien. Selv om foreldrene nå bor nært de tre og kan besøke dem regelmessig, så lever de med stor uro og usikkerhet, både for barnas ve og vel og for hva som kan skje i framtida.

Dette er blitt ei altfor lang, uverdig og trist historie

Foreldrene har nå økonomi til å kunne eie egen bolig, men det våger de så langt ikke å satse på. De har angst for at barna skal bli flytta til en annen kommune, og da vil de måtte flytte etter.

Barna har sterke helseutfordringer. De trenger mye pleie og hjelp. Dette er grunnen til at kommunene som har blitt spurt om å bosette familien, også Senja kommune, har vegra seg for å si ja til dette.

I statsbudsjettet for 2022 la regjeringa Solberg inn forslag om at tilskuddsperioden for kommunene som bosetter flyktninger med alvorlige funksjonsnedsettelser skulle utvides fra fem til ti år. Dette ble gjort gjeldende fra 1. januar 2022.

På bakgrunn av denne forlengelsen spurte lederen i lokallag Senja i Norsk forbund for funksjonshemmede (NFU), og gruppeleder for SV i kommunestyret administrasjonen i Senja kommune om igjen å se på mulighetene for å bosette de tre ungdommene.

Dette er nå gjort, og det viser seg at et tilrettelagt og verdig tilbud til dem vil gi store utslag på kommuneøkonomien, allerede fra år én, men spesielt sterkt etter ti år. Vurderinga er derfor at det vil være uheldig og opprivende å fremme saka på nytt for Senja kommunestyre og igjen risikere å få et negativt vedtak.

Ordfører Tom-Rune Eliseussen har nå tatt et initiativ overfor Ap/Sp-regjeringa med mål om at staten skal ta et markert og større ansvar for gruppa av flyktninger med sterkt nedsatt funksjonsnivå. Det dreier seg for tida om åtte personer i Norge.

Senja SV har fulgt opp saka i kontakt med SVs talsperson for slike saker på Stortinget, Grete Wold, samt med Torgeir Knag Fylkesnes, representant fra Troms og nestleder i SV.

Dette er blitt ei altfor lang, uverdig og trist historie. De tre funksjonshemmede ungdommene og deres familie kan ikke vente lenger. Staten må ta ansvar. Det må skje raskt.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her