Fra Bardu kommunes lønnspolitiske plan, 2014-2015: «...arbeidsgiver utøver en bevisst lønnspolitikk som er etterprøvbar, og som tilstreber rettferdighet og forutsigbarhet blant arbeidstakerne.» Kjære kommune, er dette glemt?
Nå, i denne tiden med personalmangel, blant annet innenfor omsorgsyrker, ønsker jeg å få belyse mitt inntrykk av Bardu kommunes personalpolitikk.
Først til min historie. Jeg flyttet hjem for snart seks år siden, til et tilgjengelig jobbtilbud som fastlege, med rettferdige vilkår. Jeg har gledet meg til jobb hver dag siden, og har tenkt på dette som en god og varig arbeidsplass. I 2022 opplevde jeg at andre som ble tilsatt i tilsvarende stillinger, fikk betraktelig bedre betingelser enn meg. Jeg ble fratatt deler av mine faste (og høyt avholdte) arbeidsoppgaver, til fordel for nyansatte, uten å bli involvert i prosessen. Lang historie gjort kort; jeg jobber nå i nabokommunen, uten høyere lønn, men med rettferdige vilkår.
At vi er så mange som opplever urettferdighet i arbeidsvilkår og godtgjørelser, gjør at Bardu kommune mister mye arbeidskraft
Et annet eksempel er en forsvarsfrue, som opplevde å få lovnad om jobb i helsevesenet med konkurransedyktige betingelser, men som ved endelig tilbud fikk dårligere forhold enn alle sine kolleger med tilsvarende ansiennitet, og ingen mulighet for forhandling. I ettertid har det i tillegg blitt ansatt flere likeverdige kolleger, hvor alle har fått bedre betingelser enn hun har.
Tredje eksempel er en annen medflytter, ansatt i barnehagesektoren, som mot slutten av 2021 fikk tilbud om midlertidig ped. lederstilling. Hun ønsket å forhandle seg frem til samme betingelser som andre i samme posisjon hadde. Hun fikk ikke det, og valgte å takke nei til tilbudet. Hun opplevde da å bli beordret inn i stillingen, uten noen kompensasjon.
Fra helse- og omsorgssektoren finnes det flere tilfeller der ansatte beordres omplassert, uten mulighet for innspill til prosessen, og i utgangspunktet uten godtgjørelse. Enkelte har måttet søke på nytt på egen stilling, for å forsøke å komme tilbake til sitt opprinnelige arbeid.
Alle de nevnte tilfellene gjelder mennesker som ønsker å bli boende, og være arbeidstakere, i kommunen. Alle de nevnte har også trivdes godt på sin arbeidsplass, og ikke hatt ønske om å slutte. To av oss har søkt seg bort, én er i aktiv søkeprosess. De resterende? Det vil tiden vise, avhengig av om kommunen begynner å vise verdsettelse i form av likeverd og rettferdighet.
At vi er så mange som opplever urettferdighet i arbeidsvilkår og godtgjørelser, gjør at Bardu kommune mister mye arbeidskraft, potensielt i mange år fremover. Det er ikke snakk om kroner og øre, men likeverd! Dette forsøket på belysning av saken, må gjerne ses på som del én. Det er mye mer det der kommer fra.
Når enhetsledere i kommunen klager over bemanningsproblemer, kan det sammenlignes med å klage over at myggen stikker om du reiser til Altevannet en julidag. Hvordan skal vi berge denne situasjonen, kjære hjemkommune?