En massiv satsing på Forsvaret i Norge vil merkes godt på andre samfunnsområder. Men slik må det bli. Ikke minst i Nord-Norge og Midt-Troms er det grunnleggende viktig å ruste opp både militærleire og andre forsvarsinstallasjoner. Nye helikoptre og stridsvogner må på plass her i nord. Vi kommer til å merke at Forsvaret trenger mye mer penger.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har antydet at det vil bli bevilget et tosifret antall ekstra milliarder til Forsvaret når den nye forsvarsplanen presenteres rett etter påske.

Slik skal Norge nå målet om å bruke minst to prosent av BNP på Forsvaret, som er et stadig mer presserende krav fra Nato.

Krigen i Ukraina har forandret hele den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, og preger spesielt bildet her nord, med et 20 mil lang grense mot Russland. Sentrale politikere og forsvarstopper snakker åpent om faren for en stor europeisk krig. Så konkrete signaler har ikke vært på agendaen siden den kalde krigens slutt.

Svaret er åpenbart: Vi må ruste opp Forsvaret. Det vil merkes på statsbudsjettet og alle andre samfunnsområder. Men vi kan ikke lukke øynene — vi er nødt å forberede oss på en ny sikkerhetspolitisk virkelighet.

Og at det utfordrer blant annet både helsesektoren og skolesektoren — der det også er store uløste oppgaver

Hvilke økninger Forsvaret faktisk får er ikke avklart. Satsingen på Forsvaret har vi hørt om i flere år, men det har skjedd lite. Verken nye stridsvogner eller helikoptre er på plass. Noen av militærleirene i nord er rustet opp, og store planer foreligger, blant annet i indre Troms.

Men Forsvarskommisjonene leverte i fjor en omfattende rapport som pekte på store mangler i det norske Forsvaret. Det ble umiddelbart foreslått et varig budsjettløft på 30 milliarder kroner, pluss en ekstrabevilgning på toppen av dette på 40 milliarder årlig de neste ti årene.

Med andre ord: 70 milliarder ekstra til Forsvaret hvert år de neste ti årene. Kommisjonen viste til at Forsvaret har store mangler innen luftvern, langtrekkende våpen og trenger en ny flåtestruktur innen marinen.

Det forteller med all tydelighet at det tar lang tid og krever voldsomme investeringer for at vi skal få på plass et fungerende og moderne forsvar av landet. Og at det utfordrer blant annet både helsesektoren og skolesektoren — der det også er store uløste oppgaver.

Så lenge vi legger handlingsregelen til grunn for den offentlige pengebruken, som er klok økonomisk politikk, er det andre sektorer som må ta store kutt for at Forsvaret skal få mer penger. Det vil kreve stort politisk mot å stå imot ropene fra de som får mindre.

Det gjenstår å se om motet og ryggraden er sterk nok hos flertallet av våre folkevalgte til å klare det.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her