USIKKER OG forvirret? Felles skjebne er felles trøst - du er ikke alene!
DE SISTE DAGENE av mai skal velgerne i de fleste kommunene i regionen igjen gå til urnene. Det skal holdes folkeavstemninger om sammenslåing av kommuner. Skal din kommune stå alene i stormen, eller slå seg sammen med naboen(e)? Spørsmålet er enkelt - svaret er vanskelig.
JAN TORE SANNERs kommunereform har skutt fart. De som trodde det «skulle gå over» må tro om igjen. Nå er det undertegnet såkalte intensjonsavtaler over en lav sko, snart skal kommunestyrene avgjøre hva det skal stemmes over, så skal det holdes «rådgivende folkeavstemninger» (unntatt i Lenvik og Lavangen) - før kommunestyrene skal ta den endelige avgjørelsen.
KOMMUNENE og lokalpolitikerne har gjort jobben Sanners har krevd av dem. De har tatt nabopraten, og de fleste har undertegnet intensjonsavtaler som ligger til grunn for det videre løp. Men avtalene er knapt verdt papirer de er skrevet på, fordi det står fritt opp til hver enkelt kommune å hive dem i søpla når som helst. Og flere av avtalene framstår rett og slett latterlige. For eksempel: Hvem tror på en storkommune med Sørreisa, Dyrøy, Bardu og Målselv? Og hvem tror at målselvdølene vil akseptere å slå seg sammen med Bardu - med Setermoen som kommunesenter?
FOR MOTSTANDERNE av reformen er det selvsagt ekstremt fristende å bruke uttrykket om at «Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner». Men intensjonsavtalene som veien er brolagt med er isolert sett «ufarlige». Verre er veien videre. I Sunnfjord ble velgerne i fem kommuner forelagt så mange intensjonsavtaler og alternativer i folkeavstemningene at de knapt kunne skjønne hva de stemte på. Valgoppslutninga var laber flere steder, og resultatene så tvetydige at verdien for lokalpolitikerne var lik null, eller minus.
DERFOR MÅ kommunene i vår region som skal ha folkeavstemning gjøre det enkelt for velgerne; De må presenteres for to alternativer. Bare slik unngår man et komplisert valg, og bare slik kan lokalpolitikerne få god rådgiving og utvetydig retning fra velgerne.
KOMMUNEREFORMEN har i sin framdrift fått mye kritikk; Både for at det går for fort, og at det går for sakte. Uansett tempo - verst er informasjonsstragien, eller mangelen på en sådan. - Politikerne er mer opptatt av å vinne debattene enn å opplyse, sier valgforsker Frank Aarebrot til Folkebladet torsdag, og han har dessverre rett. Både kommuneadministrasjonene, lokalpolitikerne og ikke minst regjeringen har forsømt jobben med å gi presis og forståelig informasjon. Folkemøter er helt sikkert bra, men av erfaring vet man at oppmøtet og innholdet mildt sagt er variabelt. Mediene forsøker å ivareta sitt samfunnsoppdrag, men her er bildet fragmentert - og fullstendig dominert av reform-motstandere i leserbrevspaltene.
HVOR ER DE lettfattelige informasjonsbrosjyrer og filmsnutter fra kommunene, og klargjørende leserinnlegg fra ordførerne og andre ansvarlige? Og ikke minst; Hvor er de klare svar på de aller viktigste spørsmålene; Hva betyr en storkommune for min og din velferd? Hva med budsjettene, hva skal prioriteres? Hva med eiendomsskatt? Hva med balansen mellom senter og utkant?
Å GI SVAR på hvor kommunesenteret skal ligge, hva kommunen skal hete og hvor mange kommunestyrerepresentanter den nye kommunen skal ha, er jo greit. Men det velgerne vil vite er hvordan hverdagen deres vil arte seg og forandres, om man går inn i en storkommune eller står alene. Her mangler de gode svar.
