Ja, det synger trubaduren Halvdan Sivertsen. Jeg vet ikke om han var forut for sin tid da han skrev visa, men faktum er at i 2017-2018 kom det en Stortingsmelding (Meld.St.15) — «Leve hele livet» , en kvalitetsreform foreldre.
Sannsynligvis er reformen lite kjent for de dette gjelder — nemlig oss eldre — og da er det kanskje nyttig å referere hva vi har i vente ute i kommunene: La meg sitere hva regjeringen sa da reformen ble vedtatt og satt ut i livet i 2019- den skulle vare i fem år:
Sitat: «Reformen «Leve hele livet» består av 25 konkrete og utprøvde løsninger på områder hvor vi vet at det svikter i tilbudet til eldre i dag; * Et aldersvennlig Norge. * Aktivitet og fellesskap. * Mat og måltider. * Helsehjelp. * Sammenheng i tjenestene.
Regjeringen legger opp til en prosess hvor kommunestyrene behandler og vedtar hvordan reformens løsninger kan innføres. Når dette er gjort og kommunene har beskrevet hvordan de vil utforme løsningene, starter arbeidet med å gjennomføre reformen. Kommuner som omstiller seg i tråd med reformen vil prioriteres innenfor relevante eksisterende og eventuelle nye øremerkede ordninger.
Tidligere reformer har ofte handlet om systemer. «Leve hele livet» handler om mennesker. Det som er viktigst i livet: Fellesskap, aktivitet, god mat og helsehjelp. Med «Leve hele livet» skal eldre få mulighet til å mestre eget liv der de bor, hele livet». Sitat slutt.
Til gjengjeld skal jeg medbringe min gitar, munnspill og kjente og kjære sanger til daglig underholdning så lenge stemmen og fingrene holder
Dette skriver altså regjeringen i 2018. Vi skriver nå 2022. Da er spørsmålet; hva er gjort i min og din kommune for å få resultat av reformen? Ett av tiltakene som jeg personlig har festet meg med var at regjeringen stilte midler til rådighet som kommunene kunne søke på om de ville tilbakeføre kjøkkentjenesten til sykehjemmene.
Ja, mat og gode matopplevelser er blant annet min personlige kjepphest! På våre (Harstadkarans) besøk på eldreinstitusjonene i Sør-Troms og på Senja var jeg spesielt nysgjerrig på det tilbudet.
Gledelig nok så opplevde jeg at ett av sykehjemmene på Senja, Stonglandseidet sykehjem, der var tilbudet beholdt . Så min konklusjon var derfor: Der må mine døtre søke om plass til meg, nå tiden er inne! (nå er jeg 84). Til gjengjeld skal jeg medbringe min gitar, munnspill og kjente og kjære sanger til daglig underholdning så lenge stemmen og fingrene holder.
Og — la oss synge med Halvdan Sivertsen: «Vi vil leve lenge vi….»!