Aktivitetshus og frustrasjon blant de eldre i Senja

Åpent brev til Senja kommune vedrørende saksutredning fra rådmannen om etablering av aktivitetshus, avklaring om driftsform.

Rådmannen i Senja kommune har sendt fra seg en saksutredning om etablering av aktivitetshus, som har skapt frustrasjon blant pensjonistforbundets medlemmer og hos representantene i eldrerådet. Saken har vært diskutert i Folkebladet den 31. mai, med tilsvar fra rådmannen i intervju den 1. juni, og i et leserinnlegg den 3. juni. Samt Kai Erling Ludvigsen sitt innlegg den 07.06.22

Finnsnes og omegn pensjonistforening ser det som svært viktig at denne saken blir diskutert i offentligheten, og at alle opplysninger kommer frem, fordi det angår hele befolkningen i Senja kommune.

Rådmannens utredning gir to alternative forslag til vedtak i kommunestyret. Ingen av forslagene har med noe om aktivitetstiltak for eldre, og hele innstillinga bygger i følge rådmannen sjøl på «... de sterke signalene som tilflyter fra ungdomsrådet». Eldrerådet ber om at et tredje forslag blir vurdert, der også aktivitetstiltak for eldre blir inkludert.

Signalene fra ungdomsrådet er referert i saksutredningen slik: «Ungdomsrådet er ikke overbevist om at det vil være formålstjenlig å blande konseptene aktivitetstilbud for barn og unge og aktivitetstilbud for eldre, og uttrykker at det kan være fornuftig å innledningsvis konsentrere seg om et konsept for gruppen 16 til 20 år.» Sitatet kunne vært lengre, men videre handler det generelt om utviklinga av tilbud for ungdom som mangler, og de behov ungdom har for et samlingssted. Det er også ungdomsrådets anliggende.

Saksutredningen fra rådmannen tar ikke i betraktning det arbeidet som ble gjort av arbeidsgruppe nedsatt i 2019 for å utrede behovet for et aktivitetshus for ungdom og eldre. Det går ikke frem om dokumentet er forevist ungdomsrådet, eller om det nye ungdomsrådet er orientert om anbefalingene fra arbeidsgruppa.

Arbeidsgruppa som ble nedsatt av Fellesnemnda for Senja kommune høsten 2019, leverte sine anbefalinger til rådmannen i januar 2021. Etter det har eldrerådet flere ganger etterlyst framgang i saken. Når det så endelig skjer noe, er arbeidsgruppas arbeid og anbefalinger vurdert ned i forhold til det nye ungdomsrådets «sterke signaler» (s.6 i saksutredningen).

Håvard Berglund, nestleder i eldrerådet, mener at dette er å sette aldersgrupper opp mot hverandre. Rådmannen på sin side avviser det, han har ikke hatt en slik intensjon. Ikke desto mindre er det klart at for gruppa pensjonister, og særlig de eldste av oss, føles det som aldersdiskriminering og nedvurdering av denne gruppens verdi som samfunnsmedlemmer.

Forskning.no er et nettsted som formidler vitenskapelig forskning i populærvitenskapelig form. Det eies av en rekke forskningsinstitusjoner, både offentlige og private. Den 2.juni har journalist Siw Ellen Jakobsen en artikkel om holdninger til eldre. Jeg siterer fra artikkelen: «Negative holdninger til eldre griper dypt inn i samfunnet, sier han.» Han er her Per Erik Solem, aldersforsker ved Oslo Met og intervjuobjekt i artikkelen. Den fortsetter: «Selv folk som er sterkt for like muligheter for alle mennesker, støtter i liten grad kamp mot aldersdiskriminering. Unge, progressive mennesker mener at eldre står i veien for andre grupper i arbeidslivet og ellers i samfunnet. Dette viser en studie to amerikanske psykologer publiserte i 2021.»

Artikkelen fortsetter med at denne trenden også er til stede i Norge, og det vises til eksempler fra media. Uten at vi skal beskylde rådmannen for bevisst å drive aldersdiskriminering eller ha slike holdninger, ser vi ikke bort fra at dette kan være en trend i tiden som kan ha påvirket de vurderingene rådmannen her gjør. Argumentasjonen i saksutredningen er i alle fall konsistent med det, når det skrives:

«Senja kommune har fra starten av hatt en utfordrende økonomi, og det er ikke tvil om at det vil være mer kostnadskrevende å skape et konsept som rommer alle ønsker. Rådmannen anser barn og unge for å være mer sårbare for manglende aktivitetstilbud enn gruppen av eldre. Eldre har gjennom et levd liv som regel knyttet nettverk og interesser som legger noen premisser for en meningsfylt hverdag. Barn og unge er derimot mer avhengige av innsats fra voksne støttespillere og samfunnet for øvrig i utvikling av gode aktivitetstilbud.» (Rådmannens saksutredning, s.6, 4. avsnitt).

Argumentene for å lage et aktivitetstilbud for barn og ungdom, slik det framkommer i saksutredninger, er både viktige å lytte til, og gode. Men utredningen svikter når den tar for seg vurdering av alternativene aktivitetshus for unge og eldre kontra aktivitetshus for bare aldersgruppa 15–20 år.

Et aktivitetshus for unge og eldre vil nødvendigvis være mindre kostnadskrevende enn ett aktivitetssenter for de unge og et annet tilbud for de eldre. Dette vil gjelde uansett driftsform. Et samlokalisert aktivitetssenter vil også i høy grad kunne drives ved hjelp av frivillig innsats. Kommunen har uansett ansvaret for velferden til alle sine innbyggere. Samlokalisering vil dermed være den minst kostnadskrevende løsningen med tanke på driftsutgifter bortsett fra lønn. Et hus eller lokale som står ubrukt store deler av dagen er relativt dyrt i forhold til et som er i bruk.

Eldre med erfaring, ferdigheter og kunnskaper vil kunne fungere som gode instruktører, kursholdere, samtalepartnere i et aktivitetssenter, og oppleve det som en verdi i seg sjøl. Det å være til nytte og kunne bidra til et fellesskap gir økt livskvalitet. Dette gjelder også for både unge og eldre – ja, for alle.

«Eldrebølgen» består av de store etterkrigskullene som nå har blitt pensjonister. Denne gruppa av befolkningen lever lenger, jobber mer og har høyere utdanning og er friskere enn sine foreldre. Årskullene som er født i perioden 1945-1955, er nå fra 77 til 67 år gamle. Disse utgjør ei stor gruppe med mye erfaring og høy kompetanse. Kommunen gjør klokt i å tilrettelegge for at disse gruppene holder seg friske og ønsker å bli her og bruke kompetansen sin her. I Senja kommune utgjør aldersgruppa 67 til 74 år 1.391 personer. (Aldersgruppa 15 til 18 år utgjør 558 personer.) Til sammen utgjør de som er over 67 år 2887 personer.

Pr. 5.juni er 64.2 prosent av befolkningen over 80 år i Senja enslige. De er i alt ca. 800 personer, noen flere kvinner enn menn. Av disse er altså over 60 prosent, ca. 500 personer, enslige. Det vil si at de bor uten familie i samme hus. Det er dermed sannsynlig at mange av dem mangler den sosiale kontakten og det nettverket som arbeid og familie gir. Mange over 80 år har ikke mulighet til å kjøre bil, og kollektivtrafikktilbudet i kommunen er begrenset. Mange av disse enslige eldre bor på Finnsnes eller Silsand, hvor det ikke finnes et aktivitetstilbud. Et aktivitetssenter der eldre møter ungdom, enten i felles aktivitet, på kafe eller rett og slett fordi de er i samme rom, vil bidra til økt livskvalitet for de eldre, men også for de unge. God kommunikasjon mellom generasjoner er helsefremmende for alle.

Eldre som må oppsøke tannlege, lege, fysioterapi eller andre tjenester på Finnsnes, og som bor noen mil unna, må ofte vente i timevis på bussen hjem. Et åpent aktivitetssenter kan være et godt alternativ til å vente på en benk på Amfi eller på en kafe.

Statistikken viser som sagt at mer enn 60 prosent av de eldre over 80 år bor alene. Barn og barnebarn bor kanskje langt unna, og venner er gått bort. Disse eldre blir ei sårbar gruppe som ikke kan «flyte» på sitt etablerte nettverk. Dess eldre du blir, dess mindre blir nettverket.

Det er viktig å ivareta ungdommen og la dem komme til orde og bli hørt. Kommunen har et aktivt og engasjert ungdomsråd som er opptatt av å skape gode livsvilkår for ungdommen i kommunen. Unge som er under utdanning, og som bor på hybel er også ei sårbar gruppe med et svakt sosialt nettverk i utgangspunktet. Familien bor langt unna, og de er avhengige av kollektivtrafikktilbudet. Aktivitetshus med kafe som sikrer godt kosthold, mulighet for sosial kontakt med jevnaldrende og kulturtilbud og aktiviteter som ikke nødvendigvis er knyttet til organiserte idrettslag eller foreninger, er viktig for mange i denne gruppa.

Dette gjelder også for hjemmeboende ungdom, som trenger en arena for å utfolde seg sammen med andre. Mange generasjoner i et felles aktivitetssenter kan øke muligheten for å finne noen som man ønsker å knytte kontakt med i trygge omgivelser. Det kan også motvirke de uheldige virkningene av utenforskap, som for eksempel uheldige kontakter via internett. En åpen fysisk arena i kommunal regi, som et aktivitetssenter vil være, kan virke positivt som en motvekt mot stadig økende nettbasert svindel og overgrep mot både unge og eldre.

Konklusjonen fra arbeidsgruppen som ble nedsatt av Fellesrådet for Senja kommune er ikke lett tilgjengelig på nettet. Den er heller ikke vedlagt som sakspapir til denne saken, selv om det er henvist til det i rådmannens saksutredning. Det vil være interessant for alle involverte parter å kjenne til dette dokumentet, derfor ber vi om at det gjøres tilgjengelig som sakspapir i forkant av møtet som skal behandle denne saken, som vi har forstått er den 30. juni.