Industri & Næringspartiet i Senja (Senja INP) stiller seg svært undrende til prosessen rundt forvaltning av konsesjonstildelinger innen havbruk i kommunen. Særlig gjelder dette innen torskeoppdrett med tanke på manglende konsekvensutredninger og liten eller ingen kunnskap om effektene av gen-spredning til den ville torskebestanden. I tillegg virker det som om det legges opp til et løp for videre konsesjonstildelinger i nær fremtid langs hele kysten av Troms og Finnmark.
Kapitalsterke krefter, til dels media og en økende handfull politikere, driver en slags romantisering av oppdrettsnæringen generelt, og de siste par årene torskeoppdrett spesielt. Nåværende ordfører i Senja kommune har flere ganger proklamert for næringen og forsøkt seg på snarveier for tildeling av arealer til konsesjoner gjennom dispensasjon fra kystsoneplanen, til tross for statsforvalterens svar om at planer med en så alvorlig økologisk inngripen ikke er forenlig med dispensasjonsbehandling.
Til alt overmål ble det foreslått at to dispensasjoner bare skulle behandles av utvalget på 11 medlemmer og ikke et samlet kommunestyre, noe som ble endret. I utvalget ble derimot klager overraskende nok tatt til følge, for dernest bli nedstemt i kommunestyret.
Så man kan si at historien gjentar seg, som med så mange andre planer er det visst viktigere å gi dispensasjoner enn å følge planer i Senja kommune.
Men tilbake til historien. For torsk, slik vi kjenner den, og kystfiskere, kan fort bli historie om vi fortsetter forvaltningsløpet innen havbruk som nå. Vi snakker om femte generasjon genmanipulert torsk som gyter på samme måte som annen fisk i våre områder, og som det er påvist vil infiltrere kysttorsken, og på forholdsvis kort sikt kan medføre store konsekvenser for både kystfiskerne, torskestammene og oss som konsumenter av fisken.
En videreføring av dagens forvalting vil altså over tid kunne skape en økologisk katastrofe for både kystfiskere og havflåten
Det er bare å se til siste tids hendelser i Meløy, som langt på vei bekrefter dette. Fisk satt ut og som oppdrettsnæringen påstår er slakteklar på rekordtid, altså før den gyter, er nå funnet helt ned i ett kilo med langt utviklet rogn og melke. Dette er genmanipulert torsk med underutviklede organer og grove deformasjoner, som altså gyter i samme felt og gyteområder som kysttorskbestanden.
Konsesjon til denne type oppdrett har tidligere blitt påpekt av Fiskeridirektoratet som ikke lovlig, i henhold til forskrift om tillatelse til akvakultur i forbindelse med klagesak før kommunestyrets behandling. Kommunen som forvaltningsorgan for områdetildeling velger altså å overse forskriften og vedta en midlertidig tildeling av areal, noe som igjen har medført ny klage fra Statsforvalteren.
Havforskningsinstituttet beskriver forholdene i Meløy som en økologisk katastrofe, og har tidligere sagt at gytefelt langs hele kysten må beskyttes mot torskeoppdrett. I tillegg uttaler Nord Fiskarlag og Norges Fiskarlag at det er problematisk med så mye fangst av rømt oppdrettstorsk med tanke på pris og tap av inntekter, til tross for at det fra Fiskeridirektoratet er gitt lovnad om at fangst av oppdrettstorsk ikke skal belastes tildelte kvoter.
Merkostnader kan også komme på fiskemottakene, da det ikke foreligger meldeplikt om fangst av oppdrettstorsk, og det er et stort uromoment i forhold til både pris og eventuelt tap ved salg av slik fangst.
Fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap) innrømmer at kysttorskbestanden er i dårlig forfatning, og at rømming må unngås. Likevel vil ikke ministeren stille strengere krav, men mener derimot at torskeoppdrett må balanseres opp mot kysttorskebestandene — samtidig som han ønsker å legge til rette for torskeoppdrett langs hele kysten.
Seks ulike selskaper har per nå torskeoppdrett på 21 steder langs kysten. Rømninger i Volda i sist høst og nå i Meløy viser at det er 21 lokaliteter for mye. I Volda mistet de 87.000 fisk, hvorav oppdrettsselskapet Gadus Group kun har klart å fange opp 408 stk, mens det meldes om flere store fangster på flere tusen kilo daglig i Meløy etter rømning fra Norcods anlegg i Frosvika.
Senja INP mener det er galskap å drive en slik forvaltningsprosess innen torskeoppdrett, med løpende tildelinger av konsesjoner og tilnærmet ingen begrensninger i omfang, før det foreligger klare føringer og krav til næringen om null rømningsfare og ingen mulighet for biologisk blanding av oppdretts- og ville torskebestander.
En videreføring av dagens forvalting vil altså over tid kunne skape en økologisk katastrofe for både kystfiskere og havflåten, dersom man risikerer at gen-endringer medfører endret atferd eller vandringsmønster gjennom større deler av torsk og skreibestanden. I ytterste konsekvens, en miljøkatastrofe som i verste fall kan påvirke en stor del av dagens hvitfiskproduksjon, flere nasjoner og være større enn både pukkellaks og kamtsjakakrabben til sammen. Et slikt rulleblad kan vi ikke være bekjent med.
Industri- og næringspartiets motto har alltid vært «For utvikling, ikke avvikling», noe som kort forklart vil si at vi ønsker en utvikling og forsterking av kystfiskeflåten, og ikke en avvikling av torskebestanden, kystfiskerne og bygdene i regionen vår.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her