De fleste trodde nok at saken om fastsetting av grense sjø/elv i Målselv var parkert, da den var oppe i Målselv kommunestyre i desember 2022 og vedtaket om å flytte grensen ble opphevet. Miljødirektoratet stadfestet at det var gjort feil i saksbehandlingen, og slo dermed fast at kampen som ble gjort av Bygdelaget Samhold Målsnes og endel politikere var på sin plass, og bidro til at uretten ikke vant fram den gang.

De fire fritidshus-/hytteeierne som i 2018 forlangte at grensen skulle flyttes, for derved å oppnå status som elveeiere og verdiøkning av sine respektive fritidseiendommer, kom helt på slutten av 2022 på banen igjen, og hevdet at de hadde rett på å få vurdert flytting av grensen mellom elv og sjø. Dette med samme argumenter som i 2018. Blant annet at sandmassene angivelig hadde forflyttet seg 150 meter nedover elveleiet.

Miljødirektoratet sendte deretter saken til Statsforvalteren i Troms- og Finnmark. Miljøavdelingen ved Fiskeriforvalteren fikk i oppgave å innkalle til befaring, og på vegne av Statsforvalteren komme med et høringsforslag. Frist til å fremme eventuelle innvendinger mot Statsforvalterens høringsforslag var 18. januar i år.

Bygdelaget Samhold Målsnes var deltager på befaringen og kom med viktige faktaopplysninger. Blant annet dokumentert ved satellitt- og flyfotoene tatt i perioden 1972 til 2021, og som helt tydelig viser at det ikke er gjort vesentlige endringer i elvedeltaet de siste 50 årene.

Det er verdt å merke seg at dokumentasjonen på dette ble lagt fram like etter befaringen, og sendt til Statsforvalteren. Men denne ble overraskende nok ikke lagt ved i høringsskrivet fra Statsforvalteren. Det til tross for at den beviser hvor marbakken har gått og går, og at elvesanden har flyttet seg vesentlig mindre enn de 150 meter som grunneierne hevder.

Vi ber Statsforvalteren følge Naturmangfoldloven §8, og vektlegge de kunnskaper som er basert på generasjoners erfaringer og bruk av naturen

Det er ikke en vesentlig endring, at sand i løpet av 50 år har gitt en flytting av marbakken (en bratt skråning i sjøbunnen) på 38 meter, slik satellitt- og flyfotoene viser. Det utgjør 76 cm per år siden 1973. Det er også viktig å merke seg at fra grensepunktet i Sultindvik og til midtpunktet av elva, der Senja kommune står som eier, har ikke marbakken endret seg i det hele tatt.

Fra midten av elva til grensepunktet på Målsnessiden, har sandmassene gjennom de siste 50 årene flyttet seg ut i sjø tilsvarende 70 dekar areal. Med en lengde på dagens elvegrense tilsvarer dette arealet 38 meter forflytting fordelt på elvas bredde.

Elvedeltaet og elveløpet er hele tiden i endring. Sand eroderes lenger opp i elva, og legges igjen som sandbanker ulike steder lengre ned i elva. Noe sand føres helt ned til marbakken og legges igjen her, når elva møter dypere vann i sjøen. Rett ut av marbakken har «elva» en dybde på rundt 40 meter og en bredde på 1,8 kilometer, som til sammenligning nesten er det dobbelte av Gisundet ved Finnsnes.

Ut fra foreliggende dokumentasjon som viser en beskjeden endring av marbakken begrenset til østsiden av elva, skulle vi tro at Statsforvalteren på det meste ville flytte grensen 38 meter. Men overraskende nok og uten saklig grunn, foreslår Statsforvalteren å flytte grensen hele 320 meter på elvens østre side, slik at den kommer nedenfor eiendommene til de fire fritidshus-/hytteeierne.

Statsforvalteren skriver i høringsforslaget: «De største endringene ser ut til å være på land på østsiden av fjorden, der sand har samlet seg slik at området er grunnere enn i 1972».

Folk med fagekspertise har uttalt at en molo, som i løpet av de senere år er ført opp i vernesonen på eiendommen til en av de fire fritidshuseierne, ut fra studier fra år til år på satellitt- og flyfotoene sannsynligvis kan være årsaken til at sand har bygget seg opp på den østre siden. Ifølge opplysninger fra Målselv kommune, er det ikke gitt tillatelse til å oppføre denne moloen. Og det har ifølge naboer, aldri vært noen molo her i tidligere tider.

Det synes derfor å være slik at en av de fire grunneierne først har påvirket naturen ved å bygge en molo uten offentlig tillatelse, som medfører opphoping av sandmasser som gjør fjæra grunnere. De fire grunneierne forlanger deretter, under henvisning til effekten av det ulovlige tiltaket, å få flyttet grensen for å kunne selge fiskekort og øke verdiene på sine eiendommer. Dette gir grunn til å stille spørsmål ved om det er Statsforvalterens oppgave å honorere grunneiere som tar seg til rette i en vernesone.

I Naturmangfoldlovens §8 framgår det at offentlige myndigheter i sine vedtak skal legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og i samspill med naturen. Den erfaringen synes det som statsforvalteren ikke har villet søke hos de som kjenner dette best, men heller hører på hytte- og fritidshuseiere som er kommet hit på helgebesøk det siste tiåret.

Vi har tidligere hevdet at det i generasjoner har vært fisket torsk, sei og hyse i området utenfor marbakken midtfjords. Målsnessamfunnet tilhører den første bosetting i Målselv, og her starter gårds- og bruksnumrene med Gnr. 1.

At det rundt Målsneshalvøya er registrert et gytefelt for torsk av Havforskningsinstituttet, som strekker seg langt ovenfor nåværende grense, skulle ikke tilsi at Statsforvalteren flytter grensen ytterligere utover i sjøen. Kanskje burde vi forlange å få den flyttet oppover; Torsk kan som kjent ikke gyte i ei elv. Det bør være allment kjent at torsk, sei og hyse bare lever i saltvann, mens laks- og sjø-ørret lever i både salt- og ferskvann.

Verken det eller topografien på havbunnen, har det vært så interessant for Statsforvalteren å finne ut av. Interessant er det også å vite at Statsforvalteren har verktøy i verktøykassa, som skal til for å regulere lakse- og sjø-ørretfisket i fjorden. Men det synes som det av uforståelige årsaker er viktigere å tilfredsstille de fire grunneiernes ønske om å flytte elvegrensen utover i sjøen.

Veilederen for bruk av § 31 i lakse- og innlandsfiskeloven, sier helt klart hva formålet er med å sette grenser: Formålet med å sette denne grensen, er å sikre oversiktlige bruksforhold og å gjøre det enklere å håndheve regler om fiske. Statsforvalteren har ved sitt forslag gjort det stikk motsatte.

Og i dette tilfellet vil Statsforvalterens forslag om å flytte grensen føre til en berikelse for fire fritids- og hytteeiere, som åpenbart har andre hensikter enn å ta vare på laks og sjø-ørreten. Dette gjøres på bekostning av allemannsretten og et helt bygdesamfunn. Statsforvalterens forslag i grensesaken, spiller ikke på lag med det folket de skal tjene.

Det gledelige for oss er at både Målselv og Senja kommune har vedtatt og meldt inn i sitt høringssvar at de ikke ønsker at grensen skal flyttes. De ønsker at den skal være der den er i dag, og den skal gå i rett linje over fjorden. Dette har bygdelag og utviklingslag i Rossfjord på Senja kommune-siden og hele befolkningen på Målsneshalvøya vedtatt og meldt inn. De synspunkter begge eierkommunene og lokalbefolkningen har gitt utrykk for bør veie tyngst og tas hensyn til.

Vi ber Statsforvalteren følge Naturmangfoldloven §8, og vektlegge de kunnskaper som er basert på generasjoners erfaringer og bruk av naturen.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her