Klimaforskere står i kø for å fortelle oss den brutale sannheten: Klimaendringene kommer raskere enn noen hadde forutsatt, og de har en slags selvforsterkende effekt. Skogbranner, tørke, flom og ekstrem hete blir «boostet» av sommerens hetebølger i Europa, Asia og USA. Global oppvarming som følge av utslipp av klimagasser er pådriver for denne skremmende utviklingen.

Vi har sett føljetongen: En intens hetebølge har rammet Sør-Europa, USA og Kina i juli. Kraftige skogbranner herjer i Canada og flere land ved Middelhavet. Tusenvis av turister og fastboende har måttet flykte fra flammene. Ferieturen er ødelagt for svært mange, også nordmenn.

På den greske ferieøya Rhodos er enorme landområder ødelagt, og mer enn 20.000 er evakuert. Mer enn 40 har mistet livet i Italia, Hellas og Algerie. Jordbruket i flere land kan få store avlingstap på grunn av tørke. Menneskeskapte klimaendringer er ifølge forskere den viktigste årsaken.

Bildene fra brannene på Rhodos har vært dramatiske. Mange norske turister har også vært berørt, blant andre Lise Viken fra Finnsnes, som skildret sine dramatiske opplevelser i Folkebladet sist lørdag. Slike beretninger har gitt dramaet økt oppmerksomhet også i Norge. Heldigvis har de fleste fått nødvendig hjelp etter hvert. De kan puste lettet ut i sikkerhet med tapt bagasje og ødelagte feriedager som verste konsekvens.

Det er ikke vanskelig å være enig i at det går for sakte, uansett om det er viljen eller evnen det står på

Det betyr ikke at faren er over. Dramaet er ikke over når siste flamme er slukket. Ifølge ledende klimaforskere har vi bare fått en forsmak på en ny normal. Hetebølger, nedbør som gir flom og sterk vind vil komme oftere og mer intenst enn før. Makter vi ikke å kontrollere og kutte utslippene kraftig og raskt, vil tendensen bare forsterke seg, er forskernes klare advarsel.

Hyppigere naturkatastrofer er en direkte trussel mot liv, helse og materielle verdier i eiendom og infrastruktur. Tørke, flom og stigende havtemperatur kan påvirke avlinger og fiskeri negativt, svekke matvaresikkerheten og øke prisene. Omstiller vi oss ikke i tide, vil vi bli rammet av nye økonomiske kriser, slår forskerne fast. Og det er all grunn til å tro på dem, og avvise de som fortsatt er klimafornektere,

Norge og EU har satt som mål å kutte utslippene av klimagasser med 55 prosent innen 2030, målt fra nivået i 1990. Norges har hittil preestert fem prosent.Det er for lite, og det går alt for sakte, Regnestykket forteller at vi har syv år på oss til å ta resten.

Det er viktig at elektrifiseringen av blant annet transportsektoren skyter fart. Men vi kjører fortsatt med håndbrekket på. Fornybarsatsingen går for sakte.

Det er ikke vanskelig å være enig i at det går for sakte, uansett om det er viljen eller evnen det står på. Med den takten vi har nå, er det ikke mulig å fase ut nok fossil energi raskt nok. Det er enkel matematikk.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her