To skoler i Målselv kommune skal vurderes nedlagt. To samlingspunkter i hver sin bygd, Karlstad og Mellembygd. To bygg som i tillegg til å være skole og barnehage brukes hver kveld uka gjennom til trening for barn og voksne, dansekurs, korøvelser, musikkøvelser, møteplasser for bygdens eldste. Her holdes konserter og festivaler. Her møtes bygdekvinnelaget på kjøkkenet og lærer bort det de kan om baking og tradisjonskost. Her har lag og foreninger sine møter.
To skoler, to viktige samlingspunkter i hver sin bygd, har kommunalsjefen for oppvekst og kultur bedt oss gi innspill til fremtiden for. Et høringsdokument der skolestrukturen i Målselv er oppe til vurdering.
Fem alternative senario skisseres, i to av dem opprettholdes dagens struktur, i tre av dem ryker en eller begge skolene. Selv bor jeg i Mellembygd, det er her jeg har barn på skolen. Det er denne skolen og bygda jeg kjenner, og hva jeg skriver farges av det. Men la det ikke være noen tvil, vi i Mellembygd støtter videre eksistens for Karlstad skole!
Høringsdokumentet om skolestrukturen i Målselv er resultatet av en lengre politisk og administrativ prosess. Den startet med at kommunen høsten 2018 vedtok at «Målselv kommune skal utrede mulige organisatoriske endringer og ressursbruk i Målselvskolen med fokus på å beholde/utvikle kvaliteten».
Konsulentfirmaet Agenda Kaupang fikk oppdraget med å kartlegge kvaliteten i Målselvskolen. Endelig rapport fra dem ble presentert for kommunestyret februar 2022 (denne ligger tilgjengelig i sin helhet på kommunens hjemmeside). Rapporten har et stort fokus på «kvalitet» uten å definere hva som legges i begrepet.
Å ta skolen fra Mellembygd og Karlstad er å ta bort et vitalt organ. Bygdene lever så lenge det er nok vitale organer igjen. Fjernes de viktigste så dør bygda
Rapporten kommer med tre hovedanbefalinger og sier blant annet at det er viktig med et langsiktig utviklingsarbeid, ha kapasitet til å gjennomføre det som skal prioriteres og være opptatt av elevens læringsutbytte, trivsel og motivasjon. Under hovedanbefalingene sier rapporten og at «Gitt elevtallsutvikling de neste 10-15 årene og en relativt presset økonomisk situasjon, bør ressurssituasjon og skolestruktur avklares på sikt».
En av de tingene rapporten peker på er at Målselv driver dyrere enn en sammenligningsgruppe på seks kommuner med omtrent samme størrelse (folketall). En årsak det pekes på er at Målselv har små skoler/lavt elevtall. Geografi er ikke tatt med i sammenligningen, og som en kuriositet kan nevnes at Målselv kommune har et areal som er 2,37 ganger større enn samlet areal av de kommunene det sammenlignes med. For Målselv er geografi en viktig faktor for den skolestrukturen vi har.
I kommunestyrets møte 8/11-23 legger så kommunalsjefen for oppvekst frem følgende forslag: «Kommunedirektøren bes utarbeide faktagrunnlag for fremtidig skolestruktur i Målselv kommune. Faktagrunnlaget skal inneholde alternative løsninger knyttet til struktur og beskrive effekter av disse.» Bakgrunnen er en bekymring for at en fremtidig mangel på kvalifiserte søkere til lærerstillinger i kommunen vil gå ut over kvaliteten i skolen.
Et motforslag fra Sp om å se på alternative løsninger for å øke kvaliteten i opplæringen uten å se på skolestruktur falt. Høyre og SV støttet Sp sitt forslag. Ap, Venstre, Frp og Rødt sørget for flertall for forslaget om å vurdere skolestruktur som et ledd i å sikre kvaliteten i Målselvskolen.
Det var med andre ord èn stemme for lite til å legge skolestrukturdebatten død (i denne omgang). Nå starter høringsrunden, nå er dette blitt politikk, nå starter arbeidet med å samle argumenter å sørge for at skolestrukturen i Målselv består også etter 8. mai.
I høringsdokumentet fra kommunalsjefen er hovedfokus at Målselv, som mange andre kommuner, i årene som kommer vil slite med å skaffe kvalifiserte lærere. Så da blir svaret at vi må legge ned skoler for å sikre kvaliteten i skolene? Pr. i dag har både Karlstad og Mellembygd (MKOS) dekning med kvalifiserte lærere. For MKOS sin del er det mangt et barnekull som skal gjennomføre sine syv år før dagens lærere når pensjonsalder. Men om skolen fjernes er det ikke sikkert disse lærerne blir pensjonister i Målselv.
Hadde jeg vært lærer hadde jeg ikke ønsket å søke meg til en kommune som svarer på rekrutteringsutfordringer med noe så defensivt og ødeleggende for lokalsamfunnet som skolenedleggelse. En arbeidsgiver som ikke bare setter skolestrukturen i spill, men også tettstedstrukturen i kommunen. Å ta skolen fra Mellembygd og Karlstad er å ta bort et vitalt organ. Bygdene lever så lenge det er nok vitale organer igjen. Fjernes de viktigste så dør bygda.
Hadde jeg vært lærer hadde jeg søkt meg til en kommune som la til rette for å få kvalifiserte lærere gjennom attraktive insentiver, som tenker nytt og langsiktig.
Jeg ville søkt meg til en kommune der begrepene bolyst og blilyst betyr noe. Der hele kommunen betyr noe. Bolyst er ikke noe som bare er der, bolyst er noe som må skapes hver dag. Av folkene som bor i bygdene, av ledelsen i kommunen på alle plan. Det er en lang og kontinuerlig prosess å skape bolyst, å ødelegge bolyst tar kort tid, det kan gjøres på en dag.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her