Vi har levd med at vi har hatt nok av alt. Den historiefortellingen er ikke lenger gyldig.

Det viktig at vi i fremtida har et kraftoverskudd og rimelig tilgang på kraft, for å gi nordnorsk næringsliv et konkurransefortrinn, samtidig som klimamålene for 2030 og 2050 skal nås. Med de ressursene vi råder over, så kan vi spille en nøkkelrolle her nord, da vi har naturlige fortrinn for produksjon av fornybar energi.

Vi må både ha nok kraft og vi må kunne transportere den rundt på en god og sikker måte. Kraft og god flyt av den er kritisk for utvikling. Kraftkablene våre er som hovedpulsåren, får du innsnevringer på hovedpulsåra så går det ofte galt. Vi må utvide kapasiteten i kraftnettet. Vi må ha 420 kV-linja ført frem helt til Varangerbotn, og vi må ha dobbeltspor for krafta inn i Troms, og et godt ringnett slik at krafta kan flyte rundt. Prosessen rundt konsesjonssøknadene må gå raskere.

Vi lever i en tid der historiefortellingen om forsyningssikkerhet og beredskap kommer til og må spille en nøkkelrolle. Det er viktig at næringsliv har god tilgang på kraft, både for omstilling og utvikling. Samtidig må også forsvarets behov for å ha trygg kraftforsyning være en vesentlig del av denne nye historiefortellingen. For å få mer kraft er raskere saksgang viktig, planmyndighet både i kommuner, fylker og NVE må styrkes.

Kompetansen på konsultasjonsplikten må økes i samiske områder, og god sameksistens er viktig for å lykkes i utviklingen av landsdelen fremover, vi må altså ha mer dialog og ikke mindre.

Vi forventer ikke at noen er villig til å gå ned i levestandard selv om vi gå raskere inn i det grønne skiftet

Når Ap sier at vi har som mål å nå klimamålene, så mener vi selvsagt det. Elektrifiseringen av sokkelen for å få ned karbonutslipp er viktig, men med lite tilgang på kraft, så må dette vurderes på nytt. Ansvarlig utbygging av havvind er en god mulighet for å få tak i strømmen vi trenger for å elektrifisere sokkelen. Vi må ikke komme i en situasjon der annen næringsutvikling må vike for elektrifiseringen.

Kommunene som avgir land til kraftproduksjon må kompenseres for dette, og få en del av inntektene. Hvis man ønsker mer vind- eller havkraft, så skal inntektene av dette også tilfalle lokale. Samtidig så må skattepakken mot kraftselskapene rettes slik at de faktisk vil satse på slik utbygging, hvis samfunnet ønsker det.

Anleggsbidrag gjør at mange mindre bedrifter for utfordringer når de skal få krafttilknytning, og dette stopper utvikling spesielt på mindre steder for de mindre bedriftene. Også en viktig utfordring vi må løfte.

Kristin Rajala Foto: Lars Åke Andersen
Kjetil Johnsen Foto: Lars Åke Andersen

Bort fra først til mølla for tildeling av ledig eller ny kraft, samtidig som vi selvsagt også må bruke strøm smartere. Heldigvis får også privatboliger større muligheter til å produsere sin egen strøm gjennom regjeringens nye støtte til solceller, for vi forventer ikke at noen er villig til å gå ned i levestandard selv om vi gå raskere inn i det grønne skiftet.

Mange sammenhenger her, samtidig som det er komplekse problemstillinger: Vi må altså ha mer av alt, og vi må ha det raskt! Og vi må bruke grønn energi til utvikling.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her