«Du kan ingenting ta med deg dit du går, du behøver inga penningar når du ved porten står, du kan ingenting ta med deg dit du går», heter det i Cornelis Vreeswijks vise. Men i Senja kommune bør du helst ha betalt festeavgift for gravplassen din før du dør, eller sørge for at noen av dine etterlatte betaler for deg. Ellers kan det vise seg at ordene «den evige hvile» og «hvil i fred» betyr lite eller ingenting.

For Senja kirkelige fellesråd har i samarbeid med Senja kommune hatt en større aksjon gående for å finne festeansvarlige til flere tusen gravlagte i kommunen. Gravplassforvalter Håkon Ryvoll i Senja kirkelige fellesråd forteller i et intervju med Folkebladet torsdag 13. juli at i henhold til lovverket skal hver gravlagt ha en ansvarlig pårørende (fester) og hver gravplass skal inn i et kronologisk register over alle gravlagte. Registeret skal vise når og hvor de er gravlagt, og hvem som er fester.

Ifølge Ryvoll begynte de med 6.000 graver som stod uten registrerte pårørende, men etter å ha henvendt seg til folk på nett har 2.500 pårørende meldt seg. Det betyr at det ennå mangler fester for 3.500 graver. Ryvoll forteller videre at disse nå skal slettes, og hvor det er mulig skal gravplassen etter en tid gjenbrukes til ny kiste eller urne. Slettingen av graver uten feste er allerede i full gang i sommer og arbeidet er planlagt gjort kirkegård for kirkegård.

Hvorfor sånt hastverk med å fjerne gamle gravsteiner? Det står jo ikke om liv

På Rossfjord kirkegård står gamle gravsteiner allerede stablet på paller. Det er ikke til å undres over at prosessen som er satt i gang, oppleves brutal og skaper reaksjoner blant folk. I et innlegg i Rossfjordposten på Facebook skriver Hans Martin Myrvang at han synes det nå er trist å besøke den fine kirkegården i bygda og se alle de fine gravsteinene som fjernes. Han observerer med tungt hjerte at gravsteiner som har stått i 70 år, nå blir markert med røde og hvite bånd for så å fjernes unna for unna. Det eneste man oppnår med dette er å få en historieløs kirkegård, mener Myrvang.

Mange har kommentert Myrvangs Facebook-post og stiller seg også kritiske og uforstående til prosessen. Pårørende føler seg overkjørt. Også lokale politikere som Kay Erling Ludvigsen (SV) og Louis S. Edvardsen (H) har kommentert og stiller seg spørrende til det som skjer. Men inntil politikerne melder seg på for alvor, ser det ut til at arbeidet med å fjerne gamle gravsteiner fortsetter i samme tempo, uten å ta hensyn til hva folk måtte mene.

Kirkeverge Rachel Vangen Hoholm bekrefter overfor Folkebladet i en sak lørdag 22. juli at hun har fått mange henvendelser fra frustrerte innbyggere. Men hun viser til at kommunen har hele 25 gravplasser, hvorav 22 er i daglig drift. Det omfatter 160 mål gress som må klippes, 20 kilometer med gjerder og porter, samt redskapshus og annet som krever vedlikehold. Kirkevergen begrunner sletting av graver med følgende punkter:

1. Alle graver skal ha festere

2. Beskytte døde hvor gravminner står til nedfalls

3. Ta bort graver der pårørende ber om det

4. Frigjøre plass til gjenbruk

5. Begrense behov for utvidelser og nyervervelser og dermed redusere gravplasskostnader

6. Oppfylle pålegg i lovverket.

Vangen Hoholms liste endrer ikke inntrykket av at prosessen i all hovedsak er drevet fram av økonomiske grunner. Dette bekreftes indirekte i en sak i Folkebladet i går hvor avisa møtte kirkevergen, fungerende ordfører Geir-Inge Sivertsen (H) og leder av Senja kirkelige fellesråd Odd Arne Andreassen, og hvor det hevdes at kommunen MÅ slette graver til gjenbruk slik at man slipper utvidelser og nyanlegg.

HISTORIESLETTING: På Rossfjord kirkegård er arbeidet med sletting av graver i gang og gamle gravsteiner er stablet på paller for å fjernes.  Foto: Privat
PLASSBEHOV: Fungerende ordfører Geir-Inge Sivertsen (H), kirkeverge Rachel Vangen Hoholm og leder av Senja kirkelige fellesråd, Odd Arne Andreassen (t.h.) ser behov for gjenbruk av graver. Foto: Amund Granberg Hansen
LAUKVIK KIRKEGÅRD: Det er plassmangel ved flere av gravplassene i Senja kommune, og noen kan ifølge kirkevergen ikke utvides eller gjenbrukes.  Foto: Ida Larsen

Det er bare det at en kirkegård også har en dimensjon som synes å være blitt borte i Senja kirkelige fellesråds iver etter å etterleve lovverket og få inn festeavgift. Nemlig lokalhistorie, kultur og tilhørighet — noe hver enkel gravstein representerer og som de sammen taust vitner om og kan fortelle enhver som besøker kirkegården. Å gå rundt på en kirkegård en sommerdag og bare la stillheten og freden synke inn, har en stor verdi i seg selv. Grønt gress, frodige trær, samt vakre blomster som pårørende har plantet på gravene til sine kjære, kan gi deg følelsen av å være i en fredfull park. Samtidig får du en interessant historietime om lokalt liv og levnet gjennom tiår etter tiår bare ved å la blikket falle på rekkene av gravsteiner.

Gravsteiner fra svunne tider oppga i tillegg til navn, fødsels- og dødsdato, også ofte hvilket yrke avdøde hadde hatt — fisker, lærerinne, kjøpmann, friserdame, ligningssjef, skomaker, prest eller skolestyrer. Noen fikk et langt og godt liv, andre ble i ung alder revet bort under forlis på havet eller falt i kamp mot tyske soldater under krigen. Mange døde av spanskesyken som rammet hele verden for 100 år siden. Hver eneste gravstein, liten eller stor, er et monument over levd liv og har sin egen historie bak seg. Om hverdagsmennesker som kanskje levde under små kår uten mye oppmerksomhet eller heder, men som ved sin død iallfall fikk en gravstein reist ved sitt siste hvilested. Et synlig bevis på at noen satte pris på dem. «Hvil i fred», «Takk for alt» og «Elsket og savnet» var ofte brukte inskripsjoner på gravsteiner, den gang som nå.

Når flere tiår har gått er det naturlig at det ikke lenger er mulig å finne etterlatte til absolutt alle graver som kommunen ønsker å kreve festeavgift av. At disse avdøde personenes minnestein med navn, liv og virke her på jorda, nå blir borte ved at gravsteinene fjernes, er vanskelig å forstå og akseptere. I andre tilfeller der det finnes pårørende som har mange familiegraver å ta hånd om, vil det være en betydelig økonomisk belastning å stå som ansvarlig for betaling av festeavgift til kommunen. Et beløp på 2.500 kroner per grav for ti år, som inntrer når graven er 40 år, kan synes overkommelig. Men med mange familiegraver kan summen bli stor. Det er trist om noen må gi opp å stelle gravene til familiemedlemmer av økonomiske grunner.

Ved å fjerne gravsteiner som mangler fester, visker man ut lokalhistorie istedenfor å ta vare på den, slik man burde. Det fremstår som en form for vandalisme med lovverket i hånd. Og hvor paradoksalt ville det ikke være om gravstøtten til en soldat som falt under krigen og hver 17. mai hedres med blomster fra ordfører eller representant for kommunen, samtidig trues med å bli fjernet på grunn av manglende pårørende og ubetalt festeavgift.

Intensjonene til Senja kirkelige fellesråd og kommunen har nok i utgangspunktet vært gode, men måten det hele gjennomføres på virker unødig brutal — nesten som hugget i stein. Det kan se ut som prosessen i seg selv er blitt så viktig og gjennomføringsiveren så stor at menneskelig omtanke og varsomhet i forhold til følelser er kastet over bord på et eller annet punkt underveis. Det er grunn til å spørre om Senja kommunes «festekjærlighet» er blitt større enn nestekjærligheten overfor sine innbyggere.

Tiden er inne for å ta en time-out og tenke seg grundig om før man går videre — kirkegårdenes historiske dimensjon bør det tas hensyn til. Tenk om kommunen istedenfor å fjerne gravsteiner som av ulike grunner er blitt stående til nedfalls, hadde brukt tilnærmelsesvis like mye energi på å rette dem opp og la dem stå. Det hadde det stått respekt av.

Hvorfor sånt hastverk med å fjerne gamle gravsteiner? Det står jo ikke om liv — snarere om retten til å få hvile i fred etter at du er død.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her