Tore Skoglund hadde den unike evnen til å kombinere det dype alvoret og melankolien med avvæpnende og hysterisk humor og latter. En krevende balansegang som han mestret til fulle — med en formidlingsevne som var helt unik.

Fredag døde Tore Skoglund. Han ble 76 år gammel. «Et stort, men slitent hjerte orket ikke mer. Han sovnet stille inn med mamma ved sin side. Hun — som alltid sto der», skrev sønnen Per-Carsten Skoglund på Facebook i helga. Og etterpå har Tore Skoglund fått utallige varme og gode hilsener og minneord fra kjente og ukjente. Hans kontaktflate var enorm.

Folkebladet og VG brakte det siste store intervjuet med Tore Skoglund i begynnelsen av desember. På sedvanlig vis, med lavmælt selvironi, la han ikke skjul på situasjonen — at han ikke drev med langtidsplanlegging lenger. Åpen, ærlig, ydmyk — og med gløtt av humor midt i det dype alvoret. Slik var han.

Han var rikskjendis. Vi har ikke mange av dem i vår region, og derfor fulgte vi i lokalmediene han tett. I ufattelige 16 år holdt han det gående med «Du skal høre mye» fra Rorbua i Tromsø — med seertall på godt over 700.000 på det beste gjennom 250 episoder. Det må være norgesrekord i klassen humor.

I stedet hjalp han andre fram, i journalistikken, i kunsten, på scenen og i rampelyset

Mange av de flotte hilsningene og minneordene til Tore Skoglund handler om humor. Jeg kjente han best som journalist, og fikk gleden av å jobbe sammen med han i Nordlys i Tromsø. Han var en hardtarbeidende fiskerijournalist med et kontaktnett av en annen verden.

Han var gull verdt for oss unge journalister med sin kunnskap og samfunnsforståelse, også da han etterhvert sømløst glei over til featurejournalistikken i lørdags-Nordlys, og derfra til NRK og «Du skal høre mye». Hit hentet han mange lokale profiler, ofte helt vanlig folk med gode historier og fortellerevne, som han lot skinne i det populære humorprogrammet. Mange av dem hadde han møtt i sitt virke som journalist.

Tore Skoglund, oppvokst i Solli på Senja, startet sin journalistiske karriere i Senjens Blad på Finnsnes, der forfatter Arvid Hanssen den gang var redaktør. Så ble det Folkebladet i mange år, der også begge sønnene hans, Jørn-Christian og Per-Carsten, senere begynte som frilansere. Jørn-Christian fortsatte sin journalistiske karriere, og ble etterhvert nyhetsredaktør i Folkebladet og senere sjefredaktør i iTromsø. Han døde i 2014 — Tore Skoglunds største sorg i livet.

Tore var ei sjelden kunstnersjel, med interesse og evner på et bredt felt. Han var trommis i det legendariske lokalbandet «Pontiacs». Han skrev 17 bøker, han samarbeidet tett med Arthur «Oluf» Arntzen i en årrekke, blant annet i rollen som lensmannen. Og han lagde humorshow på TV, på store scener og i de minste bygdehus. Og han var konferansier i en årrekke under Finnsnes i Fest på 80- og 90-tallet, da festivalen bygde seg opp til en av de største i Nord-Norge.

Men først og fremst var han et snilt og ydmykt menneske, som aldri stakk brystkassa fram og krevde sin plass. I stedet hjalp han andre fram, i journalistikken, i kunsten, på scenen og i rampelyset.

Og når alt var tungt og vanskelig fant han et lyspunkt — gjennom humoren. Hvis det er noe i uttrykket om at en god latter forlenger livet, har Tore Skoglund gitt et stort bidrag til folkehelsa, ikke bare her nord, men i hele landet.

Takk for all kunnskap, alvor og latter du formidlet, Tore. Mest latter.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her