Kvinnehelse må settes på dagsorden

Hver eneste dag dør to norske kvinner av hjerteinfarkt. Likevel vet vi ikke hva som er den beste behandlingen for hjertesykdom hos kvinner, fordi forskningen i all hovedsak er gjort på menn. Flere kvinner får demens, stoffskiftesykdommer og muskel- og skjelettlidelser. Forskninga her gjøres stort sett på menn.

Kvinner får oftere plagsomme og mer alvorlige bivirkninger av legemiddelbehandling enn menn. Testing av legemidler gjøres i størst grad på menn, og man har ikke god nok kunnskap om hvordan samspillet mellom alder, kjønn og legemidler kan gi alvorlige konsekvenser.

Vi baserer fortsatt veldig store deler av diagnostisering på kvinnelige pasienter på forskning gjort på menn. Enkelte sykdommer rammer kun kvinner. Kvinner med endometriose blir ofte møtt med smertestillende, beskjed om å ta det med ro og lite forståelse. Det tar i gjennomsnitt syv år før en pasient med endometriose får diagnosen, og man får ofte en rekke feildiagnoser først, som irritabel tarm eller urinveisinfeksjoner.

Endometriose er bare en av mange kvinnesykdommer som vi kunne hatt en bedre behandling og kur for, hvis flere hadde visst om og forsket på sykdommen. Derfor er jeg så takknemlig for at vi endelig har en regjering, med Arbeiderpartiet i spissen, som tar kvinnehelse på alvor.

Regjeringa oppnevnte i 2021 et utvalg som skulle lage en utredning om kvinners helse og helse i et kjønnsperspektiv. Denne utredninga er nå ute på høring. Utredninga foreslår veldig mange gode tiltak som kan sette kvinnehelse på dagsorden. Tiltak både for fysiske sykdommer, psykiske lidelser og undervisning i skolen. Tiltak som vil gagne alle kvinner, unge som gamle.

I 2023 bør alle få god helsehjelp uansett hvilket kjønn man er, og med forslagene som foreslås av utvalget kan vi gi kvinnehelse et historisk løft og være med på å utrydde disse forskjellene en gang for alle.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her