Senja er en allsidig sjømatregion med et mangfold av bedrifter innen ulike arter og alt fra lokale familieselskaper til store børsnoterte konserner. Fellesnevneren er livskraftige bygder tuftet på sjømatnæring og stor verdiskaping.
Husøy og Botnhamn er to av disse livskraftige bygdene, både innenfor tradisjonelt fiskeri og oppdrett, men også en økende leverandørindustri som har oppstått av synergiene fra øvrig aktivitet.
I disse bygdene har lokalt næringsliv gjennom flere år investert tungt i landindustri og flåteledd. Flere milliarder er investert i løpet av de senere år, om man tar med alt fra næringsbygg, båter og kvoterettigheter. At man har et ekspansivt næringsliv som skaper distriktsarbeidsplasser er en berikelse for samfunnet og i tråd med alle nasjonale føringer om at sjømatnæringen skal bli den nye oljen.
For at denne utviklingen skal bære frukter og fortsette, er man avhengige av parallelle løp der det offentlige støtter opp om det private. Offentlig infrastruktur er helt nødvendig for at man skal ha en nytteeffekt av de store investeringene som gjøres i privat regi og gi ringvirkninger til lokalsamfunnene.
Sjømatklyngen Senja mener at man nå bør gjøre et ekstraordinært løft på havnesiden grunnet manglende satsning de senere år
Sjømatklyngen Senja anerkjenner at det har vært gjort infrastrukturelle løft og vil blant annet gi ros til Troms fylkeskommunes satsing på sjømatveier i Senja-regionen, med et håp og tro om at denne satsingen fortsetter slik at man får utbedret alle de viktige sjømatveiene vi har i området. Samtidig er det knyttet store utfordringer opp mot annen infrastruktur som er like viktig, ikke minst i forhold til havnefasiliteter.
Utviklingen tilsier større fartøy med behov for større dybde, en villet utvikling fra statlig hold gjennom strukturering som har skapt lønnsomhet og behov for nye og moderne båter som er dypere. Fellesnevneren for både Husøy og Botnhamn er at det er grunne forhold i havnebassengene og ved liggekaiene, noe som er en konsekvens av at de ble bygget for en annen tid og en annen flåtesammensetning.
Lykkes man ikke med å utbedre disse faktorene vil utviklingen kunne være at man på sikt får mindre råstofftilgang og blir mindre konkurransedyktig. Det er med andre ord er en forutsetning for videre vekst at det mudres og skapes tilfredsstillende dybdeforhold, slik at man er i stand til å møte fremtidens behov.
Sjømatklyngen Senja mener at man nå bør gjøre et ekstraordinært løft på havnesiden grunnet manglende satsning de senere år, delvis i påvente av ansvarsforhold og avklaring rundt eierskap av havnedelegasjon, men også fordi at man ikke har finansiert havneutbygginger med tilstrekkelige midler over flere år.
Husøy og Botnhamn er konkrete eksempler der næringslivet lider under manglende vedlikehold og ny-investeringer på infrastruktur. Samtidig har det lokale næringslivet en verdiskaping og sysselsetting av stor regional og nasjonal betydning, som legitimerer at det bør prioriteres gjennom ekstraordinære bevilgninger på statsbudsjettet innen rimelig tid. Dette er en viktig sak for mange!
Det må og sees i sammenheng med Troms fylkes prioritering av havneanleggene, der havneprosjektene har blitt rangert som nr. 1 og 2 på listen, en prioritering som blant annet er støttet opp om av NHO og Senja kommune.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her