FERIEN ER OVER, og for sikkerhets skyld settes klokka på ringing — i tilfelle. Selv om jeg ikke skal på jobb før kl. 12.00. Trengte egentlig ikke det, for jeg fikk melding fra Blodbanken om at de manglet blod av min type. Jeg fikk knapt tent tanken om å gi blod før jeg merket den?hodepinen. Fikk i meg to smertestillende og bare måtte sove litt til. Det gikk greit, da jeg til slutt måtte komme meg på jobb var jeg i ok form.

AT DET VAR en stressende dag jeg hadde foran meg var jeg klar over. Jeg med nesten 40 års farstid og to «ferskinger», en med èn måned og en med en ei ukes erfaring. Disse «ferskingene» er noen unikum av ungdommer, men vi skulle lage seks aviser?

I TILLEGG hadde jeg hatt fire uker ferie, og da føler man seg ganske fersk når man kommer tilbake. Hadde glemt en hurtigkommando, og da måtte jeg, med mi fartstid, ty til ungdommen for å få hjelp. Så var det å logge seg på alle de forskjellige programmer med ørtogførtig forskjellige kombinasjoner av brukernavn og passord. Skulle tro det var statshemmeligheter vi oppbevarte. Kom meg gjennom jungelen etter litt feiling. Utrolig hva man sletter fra minnet sitt i løpet av en ferie.

DETTE VAR BARE begynnelsen på den dagen. Hvor både teknikken og arbeidsmengden ble veldig plagsom. Endelig, litt på overtid skulle jeg pakke sammen og dra hjem. Som sistemann måtte jeg gå gjennom alle rutinene som vi har. Låse ytterdører, slå av TV og oppvaskmaskin. Og endelig skulle jeg starte alarmen, låse og komme meg hjem. Men den gang ei. Nøkkelen — den var ikke i veska mi. Hvor kunne den være?

HJEMME SELVFØLGELIG, men — kan jeg dra hjem uten å låse døra? Jeg tenkte at jeg fikk låse ytterdøra mot gata og snike meg ut bakdøra. Men den hadde jeg låst og var umulig å få låst opp igjen. Ingen vei tilbake. Jeg gikk ut hovedutgangen, gjorde som jeg låste døra i tilfelle det skulle være noen som så at jeg forlot ei åpen dør. Susa hjem. Det tok ti minutter. Entra hjemmet og skulle hente nøkkelen, men som sagt: Jeg har hatt ferie med stor F, og fant ikke nøkkelen. Jeg lette overalt, mener selv jeg har orden i sysakene, men den gang ei. Vi hadde jo vært på ferie. Så jeg saumfarte både begge bilene, campingvogna, soverommet, bager, poser og alt som tenkes kunne. Men nøkkelen den var og ble borte.

KANSKJE JEG kunne tenke klarere med litt mat i systemet? Kokte meg ei Mydland-pølse og vasket noen vinglass. Men neida, ingen nøkler dukket opp. Pussa tennene og tenkte at det var nok bare å legge seg. Men jeg kunne jo ikke bare la døra stå åpen. Tenk om det kom noen og tømte hele lokalet for både data – og fotoutstyr, for ikke å glemme arbeidsbrillene mine. Vaktselskapet selvfølgelig! Men ikke husket jeg hva de heter og ikke hadde jeg telefonnummeret. Da var det nok bare å hive seg i bilen å kjøre på jobb igjen. Da var klokka blitt 02.45.

SOM SAGT så gjort. Telefonnummeret sto på veggen ved alarmen så jeg ringte — samtidig som jeg tenkte på både redaktør Steinulf og økonomisjef Olaf som ville få den?regninga i posten fra vaktselskapet. Men langt om lenge kom de — etter at jeg hadde oppgitt både personalia og passord og Gud vet hva. Jeg satte på alarmen, de låste døra og ønska meg god natt.

VEL HJEMME igjen var det ingen god natt, lå å tenkte på hvor i h... nøklene kunne være. Ingen løsning dukket opp og jeg sovna til slutt. Og neste dag på jobb... Jeg måtte inn til sjefen og bekjenne min synd. Tror jeg ble tilgitt...

KANSKJE BURDE jeg gitt blod og fått rensket opp i systemet!