Det er gode grunner til å glede seg over filmhøsten her til lands, spesielt når det fortelles historier som bør og må få en større plass i vår felles beretning om 2. verdenskrig. Filminstituttet kunne før helga opplyse at hele 18 norske filmer har premiere denne høsten, en solid ketchup-effekt etter pandemien — som vel først og fremst har tjent strømmetjenester vel.
Her ligger det mange flotte familie- og barnefilmer som vil pirre nysgjerrigheten til filmelskere i alle aldre, og vi håper og tror mange fortsatt mener at film er best på kino, blant annet på grunn av den sosiale opplevelsen som er bonus.
Her finnes imidlertid også alvor, som den viktige historien «Tystnaden i Sapmi», der Linn Henriksen fra Alta har produsentrollen. Før premieren 11. oktober har filmen allerede fått heder og ære — og for det samiske samfunn er det et bidrag til et oppgjør med vold og overgrep. Et område vil mener Sametinget har tatt på stort alvor de siste årene.
Vår felles historieskriving om 2. verdenskrig er sterkt preget av hvilken utsikt man har til problemstillingene. At man har hatt et svare strev med å anerkjenne innsatsen til krigsseilerne er vel kjent, men ikke desto mer beklagelig.
Det gjør det lettere å forstå hva mennesker utsettes for, blant annet i Ukraina
Med stor risiko for egne liv fraktet krigsseilerne på norske handelsskip utstyr og krigsmateriell over blant annet Atlanterhavet, og bidro sterkt til alliert seier. De siste årene har forfatter Roger Albrigtsen fra Porsanger på forbilledlig vis bidratt til å synliggjøre denne historien.
Historiene fra Narvikfronten fra krigsutbruddet våren 1940 står sentralt for oss i nord. Det er Erik Skjoldbjærg fra Tromsø som har regien for «Kampen om Narvik», en film vi tror vil være en øyeåpner for mange nordmenn. På grunn av den attraktive jernmalmen ble Narvik et episenter for heftige krigshandlinger, som blant annet Alf R. Jacobsen har beskrevet utførlig i tre bind.
I jula får vi endelig se resultatet av arbeidet med «Kampen om Narvik», en premiere som har blitt utsatt flere ganger på grunn av pandemien. Vi har naturligvis stor respekt for alle som bidro til at krigen ble avsluttet — og at okkupasjonsmakten ble styret, men vi er også av den oppfatning at krigens redsler i nord har vært underkommunisert, for eksempel motstandskampen, evakuering og gjenreisning.
Prisen har vært høy, og mange har med seg krigens alvor inn i en ny tidsalder. Det gjør det lettere å forstå hva mennesker utsettes for, blant annet i Ukraina. Vi håper filmene kan bidra til å øke denne forståelsen.
Minileder: Lang ventetid
Veiarbeid, kø og fergeinnstillinger laget trøbbel for Husøydagan — og gjorde at flere ikke rakk fram før arrangementet var over.
Ikke akkurat det man trengte etter to år med avlysning av de populære dagan.