Én ting skal han ha, sjefredaktøren i Folkebladet, at han i alle fall meine nokka om både Gisundbrua og en ny veiforbindelse over Gisundet. No seinast i lørdagsutgaven av avisa si, 7.oktober i år.

Og det e prisverdig at han held ei så viktig sak fram i offentligheita. Men så stoppe det litt opp, sånn som det også har vore tidligar i denna saka. Kanskje fordi redaktøren til tider kan ha et forklaringsproblem i forhold til politisk uavhengigheit og forutintattheit i enkeltsake?

Sjefredaktøren påstår at engasjementet for Gisundbrua e «enormt», og at det e reine oppstandelsen i avisa hannes når det blir ei og anna kø på brua. Vel, mange syns etter kvert at dimensjonan på «klaging og frustrasjon» over brusituasjonen ikkje e så interessante, så lenge det ikkje bli nokka politisk aksjon ut av det.

For der e sjefredaktøren, og/eller administrerende direktøren, presis i sin kommentar: Det har skjedd lite konkret de siste åtte-ti åran i lokalpolitikken for å få nokken til å sette saka ordentlig på den politiske dagsorden. Men det har altså vore prøvd tidligar. Forklar det den som kan...

Problematikken e åpenbar: Med Gisundbrua som einaste veiforbindelse over Gisundet, med ny kommunestruktur, med voluminøse økninger i eksportbedriften på Senja, med politisk vilje og beslutninge om klumping av folk i hop i begge endan av bruføten på land, ja, så e vi kommen dit vi e. Og vi kjem snart ikkje lenger, i allfall ikkje i overskuelig framtid.

At det sporadisk blir kø av bila på Gisundbrua, etter teknisk feil med et trafikklys, blir som en fjert å regne i forhold til det vi snakke om av stenginge, omdirigeringe og reguleringe av veiean og tunellan på Senja de siste åran. Surking, fjesbokytringe, krisemaksimering, samt huing og skriking, e ikkje en god strategi for å få nokka positivt til å skje med den største framtidige utfordringa vi har for heile Senja kommune.

Vi e mange som ser fram til at minst én representant, eller ett parti, men aller helst heile kommunestyret, tar tak i den viktigaste saka for framtidas Senja kommune

Og tenk at Senja kommune i forarbeidan og utkastet til den nye Næringsplanen 2023-2038 ikkje har nevnt ny forbindelse over Gisundet med et einaste ord! Det e en såkalt «Finnsnes-pakke» som lanseres som det store trafikkprosjektet i utkastet til næringsplanen. Her må det absolutt ei endring til! Ingen kan vere bekjent av nokka anna...

Det e å håpe at runden for innspill til Næringsplanen kan få på plass «Ny forbindelse over Gisundet» som det aller viktigaste næringsmessige tiltaket, og som også skal svare på de beredskapsmessige, trafikksikkerhetsmessige, arbeidsmarkedsmessige og reiselivsmessige utfordringen vi har i Senja kommune de nærmaste åran. Dettan vil sei, at det gjeld omtrent alt vi i Senja kommune bale med kver einaste dag.

Alle som vil vette, veit jo ka som e probleman og utfordringen: Gisundbrua aleina e sårbar, allereia begrensanes og heilt utilstrekkelig for framtida! Utilstrekkeligheita gjeld blant anna innfor områdan beredskap, samfunnssikkerheit, næringsliv, arbeidsmarked, miljøhensyn og bærekraft.

Hermann J. Uteng Foto: Reidar Ingebrigtsen

Det har tidligar vore tatt seriøse initiativ for å få sett saka om ny forbindelse over Gisundet på det lokale, kommunale og fylkespolitiske politiske kartet. Der va mellom anna mange «viktige» personer til stede blant det gode og engasjerte oppmøtet på et folkemøte på gamle Landbruksskolen på Gibostad, for snart fem år sida:

31. august 2017 blei det først innleda en prosess av og med følganes ni grendeutvalg: Fjordgård, Husøy, Botnhamn, Lysnes, Gibostad, Kvanås og Grasmyrskogen, Kårvik skolekrets, Grasmyr, samt Russevåg, Vågan, Nordre/Søndre Laksfjord Grendeutvalg.

Prosessen skulle sette «Ny forbindelse over Gisundet» på dagsorden. De to påfølganes åran blei det gjort et grundig arbeid med å innhente info, og gjeldanes plana, med relevans til denna saka.

Resultatan blei presentert 28.mai i 2019 på et meget godt besøkt folkemøte på Gibostad, med tre ordførera i lag med omlag 80 andre frammøtte. Dåværanes ordførar i vertskommunen for det vakre Gisundet, sku ta saka videre inn i kommunestyret i Lenvik, — og sida hørte vi ikkje så mykje meir fra kommunen i denna saka.

Og då står vi fortsatt der, og alle som vil vette, veit at:

* I dag e det kun én måte å komme seg med bil over Gisundet på, og at det e over Gisundbrua.

* I ei framtid med en ny, moderne veiforbindelse over Gisundet, e det kun tre realistiske konsept å kunne få det til på: igjønna en undersjøisk tunnel, over ei lang bru, eller med heil-elektriske ferge.

* Det vil ta mange år, ja tiår, før vi kan ta en slik veiforbindelse i bruk, pga kostnadan.

* En tunnel bli det desidert dyraste alternativet.

* Ei ny bru bli dyr og lang, dersom ho ikkje skal ligge ved sida av Gisundbrua, eller ved Vardneset nord i Gisundet. Gisundet e både bredt og smalt, og mest bredt.

* Ei elektrisk ferga over Gisundet bli det klart rimeligaste, og teknisk enklaste alternativet å få på plass.

Tidshorisontan e omtrent slik: Lengst ventetid for å få realisert en ny forbindelse bli det med en undersjøisk tunell, antakelig fleire tiår. Og som en god nummer to, følg ei ny bru over Gisundet, om minst ett tiår? Ei elektrisk ferga med to fergeleia kan uten tvil realiseres innafor den kortaste tidshorisonten, i næringsplanperioden 2023-2028?

Kostnadan veit ingen nokka særlig om no, vi bere anslår. Men med empirisk sikkerheit kan man slå fast at investeringsrammen med et tunell-konsept absolutt bli størst, ja, svært høgt. Og at ferge-konseptet bli billigast. Alt dettan konkludere man ut ifra erfaringe gjort i det ganske land.

Når det kjem til naturinngrep, e det ikkje tvil om ka som e mest skånsomt, og det e to fergekaie. Når det gjeld tunell eller bru, avheng størrelsen på naturinngrepan av kor langt fra havkanten/fjæra innslagan på begge siden til forbindelsen eventuelt skal/kan vere. Og ka slags jordområda og jordsmonn som ligg der, om det e dyrka mark, om det e trekkveia og kalvingsområda for rein, og om det e viktige friluftområda, om det e naturreservat, og så videre...

Vei-systeman i tilknytning til en framtidig ny forbindelse, på begge siden av Gisundet og fram til E6 på Buktamoen, bli omtrent like lange, uansett konseptvalg. Og uansett valg, så må eksisteranes veinett oppgraderes. Og ka e kortaste veistrekning fram til E6, regna frå fleire relevante startpunkt?

I forhold til beredskap og samfunnssikkerheit har ikkje konseptvalget så stor betydning åleina, då det kritiske spørsmålet e om det i det heile tatt kjem en ny forbindelse over Gisundet, og som kan supplere og øke beredskapen og sikkerheita Senja kommune.

Lokalitetsdebatt behøve ikkje å bli en del av konseptutredninga så lenge fokuset på trafikk-sikkerheit, nytteverdi for næringslivet, miljøhensyn og estetikk ivaretas i bestillinga av ei eventuell utredning. Kor hen, bli et neste spørsmål.

Og for å gjøre det klart: Lokalsamfunnet Gibostad har ikkje noe spesifikt ønske om få en «ny forbindelse over Gisundet» akkurat plassert i våres lokalsamfunn. Det har allmøtan i lokalsamfunnet sagt. Lokalitetsspørsmålet må konsept-utredningen vise veien for, og ikkje la oss avspores av det spørsmålet no.

Så, ka no? Når dem som no skal bemanne det nye kommunestyret e utpekt gjønna valget, så må både dissan 31 representantan, og alle vi anner som like politikk, kunne samle oss om det viktigaste steget: At kommunestyret gjør et enstemmig vedtak som peike framover for å få et prosjekt om «ny forbindelse over Gisundet» utreda så snart som mulig, og på ordinær måte.

Det hadde vel vore nokka for alle som e opptatt av ei god utvikling og ei god framtid for Senja kommune, og for kver enkelt av oss som skal bebo og virke i kommunen, no og i morra. Vi e mange som ser fram til at minst én representant, eller ett parti, men aller helst heile kommunestyret, tar tak i den viktigaste saka for framtidas Senja kommune.

Etter at Gisundbrua ble åpna i 1972, treng vi en heilt «ny forbindelse over Gisundet». Lykka til!

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her