Regjeringen har store ambisjoner for havbruksnæringen. Både hva gjelder lakseoppdrett, men også torskeoppdrett og nye arter. Mye av veksten forventes å komme i nord.
En utbygging av akvakulturen må skje i bærekraftig sameksistens, både med tradisjonelt kystfiske, andre næringer og særlig viktige og sårbare naturverdier og kystressurser. Det blir krevende.
Den gode nyheten er at erfaringer kan høstes fra andre deler av landet slik at en unngår å gjøre de samme feilene i nord. Oppdrettsnæringen har flere store problemer, i denne sammenhengen holder vi oss til to: Mengden lakselus som produseres og konkurranse om nytt areal, en stadig knappere ressurs.
Lakselusa har stoppet oppdrettsveksten i vest, mens mangel på areal i form av nye lokaliteter bremser veksten i nord.
På Vestlandet har lakselus stor negativ effekt på miljø og dyrevelferd. Mange selskap har måttet redusere produksjonen. Konfliktnivået er tidvis høyt mellom oppdrettsnæringen og myndigheter. Medias fokus på velferds- og miljøutfordringer knyttet til lakseoppdrett øker.
Bare sammen kan vi løse utfordringene og møte forventningene til en bærekraftig vekst i nord
Miljøpåvirkning fra oppdrett i nord er foreløpig så liten at den ikke hindrer vekst. Til gjengjeld er tilgang på nye lokaliteter begrenset. Hovedgrunnen er mangel på kunnskap om samlet miljøpåvirkning på vill laksefisk, kysttorsk og andre naturverdier, men også innsigelser fra andre brukere, for eksempel tradisjonelt sjølaksefiske.
Dersom næring og forvaltning ikke tar lærdom av problemene man ser i mer oppdrettsintensive områder, må man forvente de samme problemene i nord. Allerede nå ser vi at problemet med lus på sjøørret og sjørøye gradvis sniker seg nordover, etter hvert som det produseres større mengder fisk her.
Løsningen på problemet med lakselus er enkel — i alle fall i teorien. Forskning, næring og forvaltning må samarbeide for å restrukturere oppdrettsnæringen.
Gode modeller kan identifisere smittenettverk mellom anlegg og fjorder. Det er kunnskap som gjør oss i stand til å gi råd om strategiske tiltak, om hvilke anlegg som bør lukkes for å redusere smittepress, om effektivitet tilknyttet luseskjørt, snorkelmerd, nedsenka merder og annen teknologi som beskytter mot lakselus.
Havforskningsinstituttet har verktøy som kan hjelpe oppdrettere og forvaltere med å vurdere lusespredning og -påvirkning, og vi kan tallfeste effekten. Dette skjer allerede i pilotprosjekt på Vestlandet. Med målrettet innsats fra oppdrettere, forskere og forvaltere kan denne metodikken tas i bruk også i nord.
Det er også mye diskusjon rundt etablering av torskeoppdrett. Usikkerhet rundt effekter på vill torsk er en viktig grunn, og i tillegg er arealbruken konfliktfylt. Både kystfiskere og privatpersoner ønsker å bruke samme områder som torskeoppdrettere, og i nord må også samiske kulturnæringer hensyntas.
Foreløpig har det ikke vært så mye torskeoppdrett i nord, men nå etableres for eksempel torskeoppdrett i Rognsundet i Altafjorden.
I Midt-Norge begrenses torskeoppdrett på grunn av risiko for effekter på kysttorsk. I år har vi sett at oppdrettstorsk har blitt kjønnsmoden i merdene. Det er funnet rømt torsk som har blitt kjønnsmoden og dermed kanskje kan gyte med villfisk.
Det er registrert oppdrettsegg på gyteplassene til villtorsken. Sammenlagt medfører dette risiko for at oppdrettstorsk påvirker genene til villtorsken. Villaksen har allerede vist oss at slik genetisk påvirkning bør unngås. I tillegg er også en risko for spredning av sykdom fra torskeopprett til den ville torsken.
Tetting av kunnskapshull og gode løsninger må på plass om det skal bli oppdrettsvekst i nord. Er vi føre var, trenger ikke oppdrettsnæringen å bli et like stort problem her som andre steder.
Havforskningsinstituttet skal gjøre sin del av denne jobben. Derfor spisser vi virksomheten vår i nord. Vår nye KystNord-satsing henter kunnskap, ressurser og kompetanse på tvers av instituttet, for å kartlegge og undersøke om det er mulig å øke oppdrettsproduksjonen samtidig som vi tar vare på de store og viktige kystressursene i nord.
Vi etablerer nå et modellområde i Nord-Troms og Vest-Finnmark, som blir et reelt laboratorium for kunnskapsinnhenting, utprøving av ny teknologi og modellering. Vi skal overvåke, kartlegge ressurser, risikovurdere og undersøke, ikke bare effekter av økt akvakultur, men også hvordan menneskeskapt miljøpåvirkning og klimaendringer påvirker de marine økosystemene og samspillet i kystsonen.
Målet er at vi på sikt kan gi helhetlige råd til myndigheter, næringer og alle andre interessenter i kystsonen. KystNord-satsingen til Havforskningsinstituttet presenteres nå på Statsforvalterens vintermøte i Alta, for alle kommuner i Troms og Finnmark.
Samtidig ønsker vi å invitere kommunene til å komme med innspill til særlig viktige lokale og regionale utfordringer. Bare sammen kan vi løse utfordringene og møte forventningene til en bærekraftig vekst i nord.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her