Det er liten tvil om at de siste dagers samiske aksjoner mot vindkraft i Trøndelag slår med full tyngde inn i all planlegging av energi, infrastruktur og næringsutvikling i Nord-Norge. Samiske interesser, sammen med de mest ytterliggående naturvernere kan, og vil, med en Høyesterettsdom bak seg ikke bare øve sterk innflytelse, men faktisk stanse de aller viktigste prosjekter vår landsdel har sett på som avgjørende for økonomisk vekst og utvikling, transport inkludert!

Jeg har stor respekt for aktivistenes som kjempet for sin sak og som gjennom NRKs og TV2 timelange og daglige reportasjer nærmest hang på demostrantene på gatene i Oslo. Jeg har derimot ikke respekt for regjeringens handtering av saken som presterte å bruke i overkant av 500 dager, før de ble presset til å komme med sin unnskylding for brudd på menneskerettighetene som beskrevet i Høyesterettsdommen.

Dommen sier ikke at vindkraftturbinene skal rives. Dette har Høyesterettsdommer Toril Øye sett seg nødt til å presisere etter dommen ble kjent. Reindriften derimot, har selv tolket det slik at de må rives. Dommen sier at dette kan løses med ” avbøtende” tiltak. For hva vil det bety at vindkraftmøllene rives? Skapes det i realiteten en presedens som gjør naturinngrep helt umulig der det er reindriftdistrikter.

Det vil vel for de fleste oppleves som helt utenkelig at vi skal rive et lysegrønt klimavenneligprosjekt til 6 milliarder kroner. Det handler om de 151 vindturbinene på Fosen. Turbiner som årlig produserer rundt 1,8 milliarder kilowattimer (1,8 TWh). 1,8 TVh har også en verdi i kroner og ører. Verdien er over 1 milliard kroner. Hvert år. I minst 25 år. Jeg liker ikke å bruke et eksempel til sammenlignig, som jeg ser blir tatt fram. Det er hensynet til reindrifta som ligger til grunn for ropene om å rive vindturbinene. Ei reindrift som i 2021 produserte 3.351 kg reinkjøtt til en verdi av kr 275.000.

Mens Putins krig mot Ukraina fortsette på andre året, millioner av ukrainere er uten strøm, store deler av Europa er i en ekstremt vanskelig energisituasjon og Energikommisjonen nylig la fram rapporten ” Mer av alt-raskere” så opplever vi altså at det er krefter i Norge som bruker all sin energi for å få redusert norsk strømproduksjon.

Det pågår en heftig diskusjon om forsterkning av kraftlinjer i Finnmark og Nord-Norge. Jeg regner med at mange har fått med seg at Sametinget har markert seg som en sterk motstender av ny infrastruktur. De har også vært helt klar på at de er motstander mot bygging av Nord-Norge banen. Jeg har en følelse av at det er i ferd med å vokse fram en sterk uro i nokså brede lag av befolkningen i landsdelen. Kan bruken av våre enorme landarealer bli diktert av kulturelle hensyn, og vil reindriften i praksis få en vetorett?

Fosen-saken avslører den dype splittelsen mellom samene. I samisk politikk er det totalt ulike syn på bruk av naturen. Det gjelder ikke minst hvordan man løser krisen som er under oppseiling når det gjelder tilførsel av kraft. Også utspill fra ulike fraksjoner i det samepolitiske miljøet synliggjør motreaksjoner som er underveis mot Norske Samers Riksforbund, som har dominert samepolitikken i over 30 år. For eksempel sier Knut Einar Kristensen i NKF at Sametinget må løfte blikket fra reindriftsnæringas interesser og sette inn større innsats og fokus på andre næringer, og trakk spesielt fram rettighetene, eller manglene anerkjente rettigheter til sjøsamiske fiskere.

Den store frykten er at Høyesterettsdommen og tolkningen av den skal bli at det meste av Nord-Norge i praksis blir dømt til en museumstilstand hele veien fra Bindal til Knivskjellodden, som Skjalg Fjellheim i Nordlys skriver i en velskrevet artikkel for noen dager siden. Det vil resultere i en kulturbevaring i det sentrale målet på 40 prosent av nasjonalstatens areal.

Lyset i tunellen er at motkreftene mobiliserer og tør å stå fram. Ordfører Aina Borch i Porsanger har i klartekst gitt utrykk for å skape en positiv utvikling i kommunen ikke minst når det gjelder næringsutvikling, så er det lettere og enklere med staten ( det offentlige )enn med Sametinget. Positivt er det også at partiet Nordkalottfolket med  frittalende Kåven som leder, fikk tredoblet sin oppslutning i 2021. At Greger Mannsverk i Kirkenes, som er en kjent og dyktig industrileder i Finnmark har meldt seg inn i partiet er svært viktig! Med sin kunnskap og kompetanse vil han bli viktig person for en positiv utvikling i Finnmark og landsdelen.

Dette handler om mye mer enn Fosen. Nord-Norge er et eneste langt reinbeitedistrikt. Hvis Norske Samers Riksforbund og ekstreme miljøvernaktivister får bestemme så vil det betyr at all arealkrevende næringsutvikling vil måtte vike med de konsekvenser det vil få for Nord-Norge. Demostrasjonene i Oslo har gitt et kraftig sjokk langt inn i alt av myndigheter og politisk ledelse, som pr i dag er handlingslammet. Hvordan i all verden skal denne landsdelen og dens 450.000 innbyggere kunne planlegge en fremtid dersom kompromisser er umulig?

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her