Har egentlig lovet meg selv å holde meg unna debatten om ordførerens godtgjørelse i Senja kommune av flere årsaker. For det første har jeg gjort og sagt nok knyttet til temaet mens jeg var kommunerepresentant i kommunen. For det andre er det ikke mitt bord lenger siden jeg ikke lenger bor i kommunen. Men når argumentasjon som skal forsvare den best betalte ordfører i Nord-Norge blir redusert til noen meget tvilsomme påstander som har til formål å villede allmenheten, klarer jeg ikke la det passere uten kommentar.
Argumentet som brukes til å forsvare godtgjørelsen til ordføreren i Senja kommune som den best betalte ordfører i Nord-Norge, er at Tromsøs ordfører har tre rådgivere mens ordfører i Senja kommune har ingen. I den forbindelse vil jeg minne om at Tromsø kommune nærmer seg 80.000 innbyggere, mens Senja kommune har enda ikke passert 15.000 innbyggere. Både tjenestenivået, organisasjonskompleksiteten og budsjettmessig er Tromsø kommune på helt annet nivå til sammenligning med Senja kommune.
Det er fint at enkelte har høye tanker om sin kommune, og lokal patriotisme er på mange måter positivt, men litt realisme bør man ha fordi Tromsø kommune i dette tilfellet spiller i en helt annen liga enn Senja kommune.
Det er heller ikke slik at ordfører i Senja kommune er helt og holdent overlatt til seg selv uten noen som helst form for administrativt og rådgivende støtte. En slik tilnærming hadde vært en hån mot Senja kommunes administrative apparat. Rådmannen, sammen med sitt apparat, jobber tett sammen med ordfører på veldig mange områder — i særlig grad som rådgivende instans. I tillegg til dette har ordfører en varaordfører, som i Senja kommunens tilfelle er frikjøpt med 50 prosent godtgjørelse. Ett av formålene med varaordførerordningen er nettopp å avlaste ordfører — hvis ikke, hva skal man da med en varaordfører som i dette tilfellet lønnes med over 600.000 kroner?
Et annet argument som ofte dukker opp når ordførerens lønn i Senja kommune skal forsvares, er at Senjas ordfører er tilgjengelig 24/7. Det er ubestridt at ordførerens tilgjengelighet er en del av vervet. Men dette gjelder for alle ordførere, ikke bare for ordføreren av Senja kommune. Dermed faller argumentet fullstendig sammen, samtidig som det ikke endrer det faktum at Senjas ordfører, av en eller annen uforklarlig grunn, skal ha mer i godtgjørelse enn andre ordførere i kommunene av samme eller større demografisk omfang.
Slik som jeg har påpekt så mange ganger før, min tilnærming til dette spørsmålet har ingenting med hvem som bekler rollen som ordfører i Senja kommune. Det er irrelevant. Det som er relevant, og som fra min side kritiseres, er selve ordningen om godtgjørelse. Ordningen slik som den praktiseres nå i Senja kommune, der ordfører får utbetalt en godtgjøring tilsvarende 116 prosent av stortingsrepresentantenes godtgjøring, sender feil demokratisk signal til allmennheten. Senest i forrige uke varslet rådmannen i Senja kommune at Senja kommune får budsjettutfordringer i størrelsesorden på 320 millioner kroner frem til 2027. Det å kutte godtgjørelse for folkevalgte utgjør ikke all verden i kroner og ører i den konteksten, men det sender riktig signal til den øvrige befolkningen: vi er sammen om dette!
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her