Dyrtid er et begrep vi er blitt godt kjent med det siste året, og i media har vi blitt presentert for mange skildringer om hvordan mange sliter med økte priser og høye renter. Det er historier om folk som er redd for å miste husene sine, vi får høre om folk som frykter å måtte fryse til vinteren og det fortelles om folk som går sultne fordi de ikke har råd til tilstrekkelig med mat. I en rapport konstaterte nylig Forbruksforskningsinstituttet SIFO at 151.000 husholdninger i Norge er «ille ute» økonomisk — tre ganger så mange som før pandemien.
Det er nye og hardere tider for Ola Nordmann, og i en slik situasjon er det ikke rart om forventningene til kommunene øker på. Det er forståelig at ønsket om tiltak og tilbud utover lovpålagte oppgaver fra kommunene blir større når stadig flere av innbyggerne sliter med pengepungen. Men det man kanskje ikke har tatt innover seg er at dyrtida ikke rammer bare husholdningene, men også kommunene. Økte renter spiser opp handlingsrommet, og det samme gjør lønns- og prisveksten.
Og så er det bare å håpe at folket unngår luksusfellen, og at kommunene slipper unna Robek-en.
I sommer viste Kostra-tall at mer enn hver tredje kommune i Norge har en drift som er svakere enn anbefalt. Årsakene er nok sammensatt og ulik fra kommune til kommune, men felles for dem alle er at de nå må driftes i en dyrtid. I dag er 12 norske kommuner på Robek-lista, registeret over kommuner i økonomisk ubalanse eller som ikke har vedtatt økonomiplanen, årsbudsjettet eller årsregnskapet innenfor de fristene som gjelder, og som av den grunn er satt under statlig kontroll.
I 2004 var hele 118 kommuner på Robek-lista, altså er det betydelig færre kommuner i dag på denne «svartelista». Spørsmålet er hvordan dette vil utvikle seg de kommende årene. I Midt-Troms er det bare Lavangen som er Robek-kommune. Ifølge den politiske ledelsen i kommunen er det klare målet at de skal «fri seg» fra denne svartelista i løpet av 2024. Om de klarer det, får tiden vise.
I disse dager er kommunene godt i gang med prosessen med å legge budsjetter og økonomiplaner for den neste fireårsperioden. I den anledning viser rådmenn, kommunedirektører og administrasjonssjefer frem grafer og statistikker, og tar frem sin indre pedagog når budskapet om «tingenes tilstand» fremføres.
Historisk sett har det ikke vært uvanlig at disse «preikene» har vært noe dystre — en real realitetsorientering må ofte til før politikerne slipper til, for disse har som kjent gjerne flere valgløfter å innfri enn det pengebingen har rom til. Det dystre bildet i år er imidlertid kanskje mer reellt enn på lang tid, gitt tida vi er inne i. Det bør derfor ikke være tvil om at bekymringen er reell når de administrative lederne i blant annet Målselv, Senja og Bardu roper varsku.
Nordmenn er en av verdens mest gjeldtyngede befolkninger. Vi er belånt over pipa. Kanskje har vi levd over evne fordi pilene har pekt så pent oppover i så lang tid — det har liksom alltid ordnet seg for oss på den grønne gren. Det kan mistenkes at denne mentaliteten også er årsaken til at det sannsynligvis er en del kommuner som kommer til å bale ekstra med høy lånegjeld de kommende årene. På samme måte som det norske folk har ønsket å investere i hus og velstand til sin familie, er det forståelig at også politikerne har ønsket å satse på bygg og gode tiltak til innbyggerne i kommunene. Men nå er vi innhentet av smalhans alle som én, og det gjelder å innrette iveren etter både shopping og investering etter det.
Det er derfor bare å stålsette det som stålsettes kan nå som budsjettene for 2024 skal legges rundt om i kommunene. For selv om kommunestyrene er fylt opp av engasjerte og idealistiske folkevalgte, er det utvilsomt tøffe tak man skal gjennom før budsjettmøtene i desember der det skal klubbes inn hvor det skal strøs ut noen ekstra kroner og hvor det må ostehøvles. Kanskje er det en fare for at noen møter seg selv i døra de kommende ukene, de som — for ikke lenge siden — stod og messet om store ambisjoner under valgkampen. For ingenting tar lettere drepen på politiske ambisjoner enn stramme kommunebudsjetter.
Og så er det bare å håpe at folket unngår luksusfellen, og at kommunene slipper unna Robek-en.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her