Så bra at noen roper ut! Tiden er overmoden for at vi tar voksenkontroll over sosiale medier blant de aller yngste. Det popper opp rystende eksempler på løpende bånd — som bare bekrefter at det har gått fullstendig over styr.
Det foreldre og foresatte er nødt å ta stilling til, er det grunnleggende spørsmålet, formulert i Folkebladet av far, lokalpolitiker og barnevernspedagog Michael Andersen: Hva i all verden skal barn i alderen fem til 13 år gjøre på sosiale medier? Alt for mange er der likevel. Aldersgrensa er 13 år.
Hør ukens Folkepodden og les mer under
Denne uka skrev Folkebladet om at 11-åringer i Senja, Sørreisa og Målselv avtaler slåsskamper seg imellom på Snapchat, iblandet mobbing og direkte rasisme. Det er også blitt filmet slåsskamper. Om det er lekeslåsskamper eller ikke er umulig å vite, men ordbruken er stygg og mobbingen åpenbar.
Rektor Arne Pedersen ved Finnsnes barneskole har slått alarm og sendt brev til alle foreldre i 6. klassetrinn. Han har innkalt til stort foreldremøte med 6. og 7. trinn i mars, og i forkant skal også politiet komme til skolen og holde foredrag om et fenomen ingen kan sitte stille å se på.
Derfor er det flott at politiet inviteres på besøk i klassene og at foreldrene setter seg sammen og snakker — i håp om å finne en felles forståelse om hvor grensene bør gå og en mest mulig felles praksis
Og heldigvis — engasjementet blant foreldre og foresatt synes å være stort. Responsen på Arne Pedersens bekymringsmelding har vært massiv. Blant de som har tatt til tastaturet er Michael Andersen. Han har sett seg lei på foreldres subjektive vurderinger for sine barns tilgang på sosiale medier, og mener foreldre i det minste bør forholde seg til Norges 13-årsgrense for sosiale medier.
– Jeg delte et innlegg litt i fortvilelse. De siste årene ser man at aldersgrensen har blitt flytende. Det er en negativ utvikling der det er foreldrenes subjektive mening som gjelder. Men de glemmer at barna trer inn på en arena som er helt utenfor foreldres kontroll. Vi kan si at vi skal sjekke mobilene deres, men det kan vi i realiteten ikke. Ingen klarer å ha hele oversikten, sier Andersen.
Og alt tyder på at Andersens observasjon og fortvilelse er presis og helt på sin plass. At barn helt ned til seks-syv år har egen mobiltelefon og dermed også kan ha tilgang til sosiale medier er ingen nyhet. Krysspresset foreldre utsettes for er også velkjent og krevende å forholde seg til; «Alle andre har mobiltelefon, men ikke jeg»-syndromet skaper et voldsomt dilemma: Skal vi gi etter, eller risikerer vi utenforskap dersom vi sier nei?
Eksempelet fra Finnsnes barneskole er helt åpenbart bare toppen av et isfjell. Mobiltelefonen og sosiale medier er verktøy og arena for mobbing og utfrysing, manipulering av bilder og «fake news». De populære i klassen kan få massevis av «likes» på alt de legger ut, andre opplever stille mobbing og ingen «likes». Eller direkte mobbing, stygt språk og rasistisk trakassering.
– På Snapchat er det barna som har makta. Men barn klarer ikke selv å ta ansvaret. Vi foreldre må ta tilbake voksenkontrollen og ta tilbake makta, formulerer Michael Andersen, og er ved kjernen av en sosial ukultur dagens og gårdagens foreldregenerasjon aldri har opplevd maken til, og dermed har vanskelig for å sette seg inn i og virkelig forstå.
Debatten er hyperaktuell også fordi regjeringen nå anbefaler mobiltelefonforbud i barne- og ungdomsskolen. Men å forby telefon på skolen er ikke kjernen i utfordringen. Det handler om at alt for unge mennesker beveger seg i en digital sfære ment for voksne, de vet å utnytte mulighetene som sosiale medier innbyr til, men de verken takler eller forstår konsekvensene.
Det er faktisk 13 års aldersgrense for å opprette profiler på de aller fleste sosiale medier. Men ifølge Redd Barna har 51 prosent av alle niåringer profil på sosiale medier. Prosentsatsen øker, alderen på brukerne kryper nedover.
Informasjon og åpen dialog er nøkkelord. Derfor er det flott at politiet inviteres på besøk i klassene og at foreldrene setter seg sammen og snakker — i håp om å finne en felles forståelse om hvor grensene bør gå og en mest mulig felles praksis.
Og vi må snakke med barna om sosiale medier. Bufdir anbefaler å gi barna sjansen til å forstå reglene, og stille spørsmålene: Er barnet gammelt nok? Er barnet modent nok? Og er barnet åpen og villig til å si fra dersom hun eller han opplever vanskelige ting?
Det er viktig å huske på at barn har rett til et privatliv, også på nett og sosiale medier.
Men dette handler om å ta voksenkontroll over en ukultur.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her