Nå ringer klokkene for Kråkeslottet, noe av det fineste vi har på Senja. Nye eiere vil utvikle eiendommen til hotell og jevne slottet slik vi kjenner det med jorda. Det er en dårlig idé. Jeg skal ikke fortape meg for mye i nostalgi og vemod over at en av de mest særegne kulturarenaene i nord snart kan være historie, det fortjener sitt eget innlegg. Men jeg har noen tanker om hva besøkende ønsker seg når de legger ruta mot nord. Storslått natur, det sier seg selv. Men hva med den autentiske overnattingen? Generiske rorbureplikaer og såkalte signaturhoteller skyter opp som sopp i skogen, men det er en grunn til at de historiske hotellene i Norge holder stand i flere hundre år: De er ekte.
La oss lære av historien og bevare Kråkeslottet. Framtida vil takke oss, det er jeg sikker på
Kråkeslottets første del ble bygget i 1899, og kun to gamle brygger med fiskebruk står igjen på yttersida av Senja. I Lofoten er alt av bygg med kulturhistorisk verdi blitt tatt vare på, og mange av dem benyttes innen reiselivet. Jeg kan ikke forstå at Kråkeslottet som tomt blir mer turistvennlig av å rives.
Det er jo nettopp bygget med suset av historie og levd liv, det sjelfulle og ekte i veggene vendt ut mot det store havet, som gjør stedet til et unikt kulturminne. Når jeg selv pakker kofferten og skal velge husrom, er det sjarm og sjel jeg leter etter. En gang i tida mente Trondheim kommune at det var lurt å rive trehusbebyggelsen på Bakklandet for å bygge motorvei. Til glede for senere generasjoner ble det bevart og er et levende, vakkert og sjarmerende område som både trøndere og turister trekker fram som noe av det fineste i byen. La oss lære av historien og bevare Kråkeslottet. Framtida vil takke oss, det er jeg sikker på.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her