Staten har lagt til rette for utvikling og innovasjon i havbruket, og næringen investerer tungt. Men regjeringens forslag om å tredoble skatten på norsk havbruk, gi forslaget tilbakevirkende kraft, og inndra skatten gjennom en særegen grunnrentemodell, har resultert i at prosjekter stoppes og arbeidsplasser over hele landet kan gå tapt.

Utviklingstillatelsene har hatt til formål å gi sterke insentiver til oppdrettsselskap som tester ut nye teknologiske løsninger, herunder lusebekjempende teknologi, lukket teknologi og annen miljøteknologi. Gjennom å balansere økonomiske incentiver på den ene siden mot ønsket om teknologisk utvikling på den annen, har myndighetene funnet en modell som frem til nå har fungert, og som har økt investeringene i havbruket. Dette er snudd på hodet med regjeringens forslag til ny beskatning av havbruket.

Resultatet er at store investeringsprosjekt settes på hold eller kanselleres. «Hvis vi skulle tatt beslutningen i dag, så hadde det blitt full stopp». Konsernsjef Eirik Welde i Nordlaks var tydelig i oktober, da han omtalte det såkalte Hydra-prosjektet til det lokalt eide sjømatkonsernet. Et semilukket anlegg for oppdrett til havs som nå er under bygging. Investeringen beløper seg til solide 800 millioner kroner.

Forslaget rammer ikke bare Nordlaks. På oppdrag fra Sjømat Norge anslår Menon at 15 av de 22 prosjektene som er tildelt utviklingstillatelser, risikerer å bli avbrutt som en konsekvens av regjeringens forslag. Basert på innrapporterte investeringstall fra de enkelte prosjektene anslår Menon at 10 av disse prosjektene har samlede planlagte investeringer på 6000 millioner kroner. Konsekvensene for arbeidsplasser i leverandørindustri og andre steder kan med andre ord bli store.

Basert på leverandørsammensetningen til havbruksnæringen anslår Menon videre at investeringene som blir avbrutt ville ha lagt grunnlag for arbeid tilsvarende 1450 årsverk og verdiskapingseffekter på 2,2 milliarder kroner i Norge, inkludert ringvirkninger.

Sjømat Norge og våre medlemmer har vært tydelig på at næringen har evne og vilje til å bidra med mer skatt, utover de mange milliardene ekstra næringen betaler årlig, men at prosessen og modellen regjeringen har foreslått skaper enorme utfordringer. At regjeringens forslag også skal gis tilbakevirkende kraft, er uforståelig, og et brudd på den norske modellen for hvordan rammevilkårene til næringslivet utformes. Resultert er at investeringer for 35 milliarder kroner er utsatt eller satt på hold, over 1300 arbeidstakere har mottatt permitteringsvarsler, børsverdier har forduftet, og miljøprosjekter er satt på hold.

Vi ber regjeringen om å gå vekk fra å gi forslaget tilbakevirkende kraft, utsette høringsfristen, og jobbe for et bredt skatteforlik i Stortinget som sikrer næringen stabile og konkurransedyktige rammevilkår. Slik vi har tradisjon for i Norge.