Det er et ordtak som lyder slik: «Når en løgn først har fått gå rundt jorden en gang, så er løgn blitt til en sannhet.» I Svanhild-saken er ordtaket blitt til en realitet.
Svanhild-saken var en gang den mest belyste barnevernsaken i Norge, og mange av landets innbyggere stilte seg uforstående til advokater og psykologers påstand om at Svanhild var så tilbakestående at hun ikke var i stand til å ivareta sine barn. I dag er vi opplyst om at barnevernet tilstreber seg psykologer og advokater som lar seg betale for at barnevernets uriktige påstander skal bli sannsynliggjort.
Er en mor eller en familie først blitt et offer for barnevernet, fungerer det som et indisk kastemerke, det er nesten umulig å komme fri. Barnevernet med sine medspillere, fylkesnemnder, advokater og psykologer bidrar sterkt til at feilvurderinger ikke skal bli avdekt. En av grunnene kan med stor sannsynlighet være tilhørigheten i et økonomisk lukrativt lønnssystem for å legge lokk over samfunnets overgrep.
Sporer vi litt av i Svanhild-saken og tenker på hvordan gjenopptakelsekommisjon i straffesaker fungerer, så har Svanhild hatt en reell sjanse til å bevise sin reelle IQ, om ikke annet enn etter 30 år. Mesteparten av justismordene som utføres i Norge er i barnevernsaker, det inkluderer ikke bare barnet, men foreldre og søsken, alle lider av galskapen. Hvor lenge kjempet støttespillerne til Fritz Moen, Per Liland og ikke for å snakke om Viggo Kristiansen før gjenopptakelseskommisjonen ble presset til handling?
Med et rigid lovverk i barnevernloven har ikke Svanhild sjanse å få tilbake et barn som blir tatt fra henne to dager etter fødselen. Paragraf 4.-21. i lov om barnevern sies det det er fylkesnemnda som kan oppheve et vedtak om tilbakeføring.
Det er ikke tvil, Svanhild-saken kan være manus til en ny storfilm, der impliserte parter kan spille sin egen rolle
Sitat: «Fylkesnemnda skal oppheve et vedtak om omsorgsovertakelse når foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Avgjørelsen skal likevel ikke oppheves dersom barnet har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det er, at det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet om det flyttes. Før barnet flyttes skal barnets fosterforeldre gis rett til å uttale seg». Sitat slutt.
Dette sitatet er en passus i barnevernloven som misbrukes, og som burde vært fjernet. Det er på dette området Norge blir dømt nord og ned i EMD for brudd på menneskerettigheter. Når barnevern og fylkesnemnder får fastsette to timers samvær med barnet, fire til seks ganger i året, maks 12 timer pr år, blir barnets tilknytningen til biologiske foreldre en umulighet. Dette vet advokater, og dette vet psykologer som har forsvart galskapen i barnevernet. De vet også at de slipper å bli konfrontert med sine godt betalte feilvurderinger når tilknytningen til det biologiske er borte.
I første del i Svanhild-saken fastsatte retten Svanhilds IQ til 52, mens psykolog Brun Hansen mente den var på 48. Sakkyndig rapport mente at Svanhild ikke kunne ta bussen fra Burfjord og til Nordreisa alene. Likevel burde psykolog Brun Hansen vite når han skrev rapporten at Svanhild hadde vært avdelingsleder i barnehagen hun jobbet i. Etter at barna var tatt fra Svanhild jobbet hun på skolen i Nordreisa der hun underviste barn med lese- og skrivevansker.
I dag har Svanhild fagbrev som helsefagarbeider, og arbeider på et sykehjem i hjemkommunen. Svanhilds mor og far ble stemplet så evneveik at de ikke kunne bidra med støtte til Svanhild og barna første gang Svanhild mistet omsorgen for sine to barn. Svanhilds mor har i alle år jobbet i barnehage og tatt vare på andres barn. Svanhilds far har vært ordfører i kommunen, han hadde ansvaret for en hel kommune, men fikk ikke bidra med noe til Svanhild og barnebarna, om det i det hele tatt trengtes.
Det er ikke tvil, Svanhild-saken kan være manus til en ny storfilm, der impliserte parter kan spille sin egen rolle, om ikke skamvettet blir en belastning.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her