Jeg hadde akkurat fått skannet inn den litt for omfangsrike smågodteposen og skulle betale i kassa på Rema da jeg fikk opp varsel om kontroll. En unggutt kom brydd bort til meg, han kikket på meg og varene mine, før han sa spakt: «Det blir alltid kontroll når man kjøper smågodt».
Han skannet kortet sitt før han smilte innforstått til meg som at jeg kjøpte smågodt ikke passet inn i hans forestilling om en klassisk butikktyv, så gikk han tilbake inn i butikken og varene han skulle sette på plass.
Da jeg fikk min først selvangivelse etter at jeg ble boligeier i 1988, tenkte jeg at selv om jeg også fikk tilsendt et tykt veiledningshefte, så trengte jeg hjelp. Jeg var hjemme på Silsand på påskeferie, og valgte å legge turen til ligningskontoret på Finnsnes for å spørre om råd. Det var bare å møte opp, og voila, der kom jeg inn til en kompetent og hjelpsom herremann som raskt konstaterte at det slett ikke var så vanskelig som jeg trodde å fylle inn og skrive under på tro og ære.
I og med at jeg hadde minimale inntekter som student, så kom dette til å gå fint. Noen år etter måtte jeg, selv om jeg etter hvert følte meg betydelig tryggere på reglene og ikke minst mulighetene til å føre fradrag, innom igjen. Jeg hadde kjøpt et hus som jeg pusset opp, og ja «it was complicated» i privatlivet med flytting og diverse. Ja, og jeg kom «smock» inn på et kontor og hjelp fikk jeg.
I dag føles det lenge siden. Ja, jeg vet, det er lenge siden. Skattemeldingen kommer ferdig utfylt på nett! Opplysninger om bolig, bil, inntekt, fradrag, værmelding og ikke vet jeg, er samlet sammen for meg. Jeg føler meg overvåket og observert, men jeg føler også at mitt personlige ansvar for å gjøre feil og ha behov for hjelp har blitt mindre.
Stort sett er jeg strålende fornøyd med å betjene meg selv — og jeg liker å tro at jeg også er villig til å endre meg og måten jeg jobber
Jeg må inn og se og sjekke og følge med på fradrag, men når sant skal sies aner jeg ikke hvor ligningskontoret er. Jeg forventer ikke at de ansatte sitter klar og venter på at jeg skal få bruk for hjelp, at postkontoret eller ligningskontoret skal ha ekstra bemanning for at jeg skal få sendt inn de riktige dokumentene innen fristen. Jeg vet at det fleste i Skatteetaten faktisk jobber med å utvikle gode digitaliseringsløsninger. Norges største digitaliseringsprosjekt er det noen som hevder.
Banktjenester har jeg ikke nevnt. Mellom 2010 og 2020 ble det lagt ned utrolig mange bankfilialer. Minibanker var fortsatt viktige kontaktpunkter med bankene, men jeg kan ikke huske sist jeg tok ut penger. Eller det er løgn. Jeg tok ut penger på oppfordring av Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap for de mente det alltid er lurt å ha litt «dinero» liggende.
Men i hverdagen bruker jeg ikke penger. Jeg bruker kort og Vipps, og noen mener jeg også burde bruke flere andre betalingsløsninger. Kort oppsummert er det enda færre bankfilialer i dag og ikke så mange minibanker. Du og jeg klarer oss selv, og skal vi ha lån, så søker vi digitalt på nett og banken innhenter lønn, skatt, biler, atv-er og andre viktige opplysninger for oss. Voila, vi trenger ikke engang prute på rente for det er ikke mulig sier de. Men akkurat det skal du ikke tro på.
Personlig oppmøte er unntaket og ikke regelen lengre. Opplever de ansatte det som problematisk? Det gjorde de nok, da stillinger ikke ble erstattet i skranken i banken eller at man ikke i like stor grad etterspør den tradisjonelle «skattekompetansen», men it-kompetanse, når man rekrutter i Skatteetaten.
Ansatte i butikker tar bilder og legger ut filmer på Instagram, TikTok, Facebook for å trekke folk til butikkene, men mange innser nok at mye av det som kjøpes bestilles på nett og sendes til kundene. Vi som forbrukere eller pålagte brukere av offentlige tjenester har endret oss, og det har tjenestene også.
Dersom du fortsatt er med meg i denne teksten, så vet du at aviser og nyheter ikke lengre er like viktig på trykk. Noen leser aviser, det er sant, men de fleste leser dem på nett. Bibliotek kjøper inn færre fysiske bøker og utlånet skjer som nedlastninger. Lik det eller ikke, men elever har digitale læremidler og både de og studenter bruker kunstig intelligens for å lære eller som noen tenker for å jukse.
EU har opprettet et kjempedigitaliseringsprogram DIGITAL som skal bidra til digital omstilling, og det er Norge med på. Og tror det eller ei så er vi snart i mål med en heldigital løsning når noen dør. Ikke noe er hellig, eller kan unngå digitaliseringens muliggjørende blikk.
Det er ansatte på Rema og i bankene, men det gjør andre ting som å sette varer i hyller, rette feil i selvbetjeningsløsninger, kontrollere mulige butikktyver og hjelpe forvirrede brukere som ikke finner laktosefritt smør eller klarer å laste ned bankid-appen eller hva den heter.
Men betingelsene er endret. Alle forventer at du klarer deg selv, betjener deg selv, og gjør du ikke det så må du være villig til å vente, men de jobber ut fra en hypotese om at det meste klarer du selv.
Kontroll eller ikke, jeg har forsøkt, men jeg klarte det ikke. Jeg kommer til å fortsette å kjøpe smågodt! Det beste av alt er at jeg klarer det stort sett selv, selv om jeg velger å bruke selvbetjent kasser. Men jeg innser at de manuelle tjenestene opererer i et stadig med begrenset rom.
Kundestøtte, kontroll og det å skape gode kundeopplevelser og relasjoner til kundene fortsatt er viktig. Men det er bare å innse at mange av de tjenestene som er viktigst for meg som billig lån, rask tilgang til kunnskapsressurser fra et bibliotek, den riktige skjorta til maidager som jeg gleder meg til eller å ta ansvar for Skattemeldingen min i bunn og grunn digitale tjenester.
Noen gang er jeg kanskje villig til å betale for ekstrahjelp, men stort sett er jeg strålende fornøyd med å betjene meg selv — og jeg liker å tro at jeg også er villig til å endre meg og måten jeg jobber.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her