Nødvendig med trafikkbøter som ruinerer?

Blir man tatt for å kjøre over fartsgrensen eller fikle med mobilen, må man regne med at det koster en dyrt. Men er det rimelig at man blir ruinert?

Fra 1. februar økte bøtesatsene i veitrafikksaker med hele 30 prosent. Da var det under ett år siden forrige gang bøtesatsene ble oppjustert. Som ett eksempel koster det deg nå så mye som 9.700 kroner dersom du blir tatt for å bruke håndholdt mobil under kjøring. Så sent som i 2018 var denne bøtesatsen på 1.700 kroner — altså en økning på 8.000 kroner på fem år.

Økningen i bøtesatsene de siste årene har vært vanvittig, og årets oppjustering har da også møtt motstand fra flere hold. Riksadvokaten understreket i sitt høringssvar at de ikke kunne gi sin støtte til nok en økning. Det samme gjorde Advokatforeningen. Ja, selv Politidirektoratet, Utrykningspolitiet og Oslo politidistrikt sa seg uenige i forslaget om å øke de standardiserte satsene som foreslått.

At for høy fart, uvettig mobilbruk og andre lignende overtredelser medfører alvorlige ulykker, og at skadepotensialet er stort, er utvilsomt. At trafikkulykker koster samfunnet enorme summer, og dessuten påfører både enkeltpersoner og familier mye smerte og bekymringer, ser vi dessverre stadig nye eksempler på.

Derfor er det også helt på sin plass med økonomiske sanksjoner for brudd på veitrafikkreglene. Bøter som svir i lommeboken har åpenbart en preventiv effekt, og at man straffes økonomisk for uvettug kjøring burde være helt uproblematisk. Men vil enda strengere straff nødvendigvis gjøre folk enda mer lovlydige?

Når skepsisen mot enda høyere bøtesatser er såpass utbredt som den er, skyldes det at bøtenivået i Norge allerede før 1. februar var meget høyt. Årets oppjustering på 30 prosent er dessuten en betydelig straffeskjerping — og som det etter både politiet og Riksadvokatens mening ikke foreligger tilstrekkelig grunnlag for.

Et grunnleggende strafferettslig prinsipp er at all straff skal være rimelig og stå i forhold til den overtredelsen som faktisk er blitt begått. Med de nye bøtesatsene vil det koste deg 7.800 kroner for å kjøre i strid med trafikkskiltene og altså nesten 10.000 kroner for å bruke en håndholdt mobiltelefon under kjøring, noe som for svært mange vil oppleves som en urimelig streng reaksjon og et voldsomt innhogg i manges private økonomi. I disse dager kanskje også på grensen til umulig å håndtere for enkelte.

Ved utstedelse av forenklede forelegg tas det ikke hensyn til lovbryternes betalingsevne eller økonomiske situasjon. Alle får den samme boten for den samme overtredelsen — uavhengig av om man er fattig eller rik — noe som er et unntak fra straffelovens prinsipp om at botens størrelse skal tilpasses lovbryterens økonomiske evne. Det er forståelig at dette prinsippet kan fravikes så lenge bøtenivået oppleves som rimelig, men jo høyere bøtene blir, jo mer problematisk blir selvsagt denne praksisen.

Det blir ikke bedre av at trafikkbøter, eller forenklede forelegg, skrives ut av polititjenestepersoner, og der «synderne» må ta stilling til boten på stedet, og der verken påtalemyndighet eller domstol involveres. At polititjenestepersoner nå kan ilegge markant høyere forenklede forelegg, faktisk helt opp til 26.250 kroner ved fellesbot for flere overtredelser, er selvfølgelig ytterligere problematisk.

Dette er noe også både politiet og Riksadvokaten peker på i sine høringssvar. «Det må antas at det går en grense et sted for hvor store bøter som kan ilegges på stedet av polititjenesteperson uten at man går på akkord med prinsipper for en forsvarlig og rettferdig strafferettspleie», påpeker Riksadvokaten.

Det er beregnet at 30 prosent økning av satsene for forenklet forelegg vil gi en årlig merinntekt til staten på rundt 241 millioner kroner. Vi frykter dessverre den voldsomme økningen i bøtesatsene ikke vil ha noen større forebyggende effekt, slik man håper, gitt det høye nivået som var fra før.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her