Vi går mot jul. Julefeiring i Nord-Norge er noe helt eksepsjonelt for vi som har opplevd det. Jeg og så mange andre fraflyttere lengter hjem til jul.

Vi går lange skiturer med kakao og reinskinn under nordlyset, kommer inn med røde kinn til en varm peis, tente lys og en varme og tilhørighet til det som er vårt. Vi gjør det samme hvert år.

Feirer vi ikke jula i nord, rekonstruerer vi den på beste måte der vi er. Uansett hvor, for at barna våre skal få kjenne på det gode vi kjente, fordi det ligger i hjertene våre. Men hva om det som var vårt plutselig forsvant? Hva om du ikke hadde et julehjem med røde kinn å komme hjem til?

Så mange mennesker med like og ulike tradisjoner, men den grunnleggende samme tilhørigheten og stoltheten til sitt hjemsted som vi har, har mistet det denne adventen. Mens vi sitter stappmette etter en overflod med julemat, bader i gavepapir etter pakkene er åpnet og fyrer opp tusenvis av kroner med store smell på nyttåret, sitter det barn i Gaza under raserte hus, ikke med røde kinn — men blå, og hører de samme smellene.

Vi tenker at det ikke påvirker oss, men en mann født i Betlehem for 2000 år siden er selve verdigrunnlaget til julefeiringen vi praktiserer idag, om du er kristen eller ikke. I Betlehem feires for første gang ikke julen av de kristne, i solidaritet med de døde, og fordi mange kirker nå bare er ruiner. Vi må ikke glemme hva jula egentlig handler om.

Vi bør starte det nye året med et nytt nyttårsforsett: Vi skal alltid skal sette humanitet først

Jula handler om håp, det handler om samhold og fred. Derfor vil jeg komme med en liten oppfordring til oss alle. La denne jula handle om humanitet. Snakk litt ekstra med barna om at jul er ikke bare gaver, men at det handler om å ta vare på hverandre.

Vær så snill tenk deg to ganger før du kjøper raketter eller deltar på rakettshow. På nyttårsaften da vi andre skåler og klemmer, sitter små gråtende barn og hører de samme smellene. De er ikke omfanget av smil og varme klemmer, men kroppsdeler av det som en gang var mamma og pappa og kalde stenblokker i mørket.

I år bør nyttårsnatten være stille... Vi bør oppfordre alle å boikotte årets raketter. I solidaritet kan vi løfte fakler mot himmelen. Er himmelen klar ser vi på månen, det eneste lyset gråtende barn ser når alt annet er beksvart.

Vi bør starte det nye året med et nytt nyttårsforsett: Vi skal alltid skal sette humanitet først, uansett pris. Det handler om vår familie, våre naboer, vårt samfunn og vår verden.

Tenk deg om i år. Hva som egentlig er viktig denne jula. Jeg ønsker alle en fredelig jul, om du feirer eller ikke.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her