Det er kommet to ferske konseptvalgutredninger (KVU) om transport i Nord-Norge, en generell fra Statens Vegvesen og en konkret om Nord-Norgebanen fra Jernbanedirektoratet.
Ikke helt overraskende foreslår utredningene å skrote Nord-Norgebanen av fire hovedgrunner: Banen koster for mye, den ødelegger for mye natur, den vil øke utslippene av klimagasser, og den rammer reindriften. Alt dette er tvilsomt og diskutabelt.
Her vil jeg i stedet se på det som i utredningene omtales som «0-alternativet», også kalt referansealternativet eller referansekonseptet. 0-alternativet er tenkt å si noe om følgende viktige spørsmål: Hva vil skje i Nord-Norge dersom Nord-Norgebanen ikke bygges?
Ja, det svarer utredningene ikke på. For utrederne er 0-alternativet dagens situasjon med tillegg av seks vedtatte prosjekter: Fire europavei-delstrekninger (to på E6 i Nordland, en på Hinnøya (E10 mm) og en på E8 i Tromsø), og dessuten opprusting av de eksisterende Nordlandsbanen og Ofotbanen.
Viktigheten av nasjonsbygging, å binde sammen landet, samfunnssikkerhet og totalberedskap tilsier at Stortinget bør se bort fra disse KVU-ene
Men samtidig skriver utrederne at en nybygd Nord-Norgebanen vil ha en levetid på minst 75 år. Med ferdigstillelse i år 2036 vil det si helt til 2111, altså 88 år fra der vi er nå.
Ingen vet hva som vil skje i Nord-Norge 88 år fram i tid. Vi kan likevel være nokså sikre på at behovet for transport av gods og folk vil øke slik det har gjort til nå. Å ta denne økningen med flytransport vil være for dyrt og miljøskadelig.
Sjøtransport er for langsomt til land i Nordvest-Europa, og nesten umulig til Sør-Europa og Øst-Europa. Uten en Nord-Norgebane vil vi få massive veiutbygginger. Det vil bli utvidelse til firefelts motorveier noen steder nær byer, utvidelse til trefelts veier andre steder, og mange steder vil helt nye veitraseer utenom tettsteder tvinge seg fram.
Kostnadene for slik veiutbygging vil bli høy. Naturødeleggelsene og følgene for reindriften vil bli store da en motorvei tar opptil seks ganger så mye areal som en ny jernbanetrasé. Det er heller ikke like lett å legge en motorvei i tunnel eller i bro over terrenget sammenlignet med en jernbane. Klimagassutslippene kan kanskje bli de samme som med bane dersom det blir elektriske biler, lastebiler og busser.
Men skadelige partikkel-utslipp fra møtet mellom dekk og asfalt vil øke. Det er mindre energiøkonomisk med veitransport enn med jernbane fordi stålhjul mot stålskinne har svært lav friksjon, fordi fronten av toget med relativt lite tverrsnitt overvinner det meste av luftmotstanden, og fordi tog kan drives med direkte bruk av elektrisitet uten tap via batterier.
Veitransport kan heller aldri få samme hastighet som tog på en moderne og ny trasé. Som kjent: ingen har dårligere tid enn en fersk fisk på vei til markedet.
På lang sikt vil derfor Nord-Norgebanen lønne seg både økonomisk og miljømessig: I forhold til veier kan en jernbanesatsing bli billigere, ramme natur og reindrift mindre og gi færre skadelige utslipp. Dette har ikke Jernbanedirektoratets utredere sett på.
Viktigheten av nasjonsbygging, å binde sammen landet, samfunnssikkerhet og totalberedskap tilsier at Stortinget bør se bort fra disse KVU-ene, holde seg til Stortingets eget vedtak fra 20. april 2021 og realisere Nord-Norgebanen. Gjerne med en mindre og nyttig delstrekning som første trinn.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her