Sissel M. Skoghaug Foto: Trond Isaksen

Av Sissel M. Skoghaug, 1.nestleder LO og Ragnhild Furebotten, gruppeleder Målselv Arbeiderparti

Lærere, ingeniører og helse- og sosialfaglig personell har nøkkelroller for velferd og verdiskaping i hele det norske samfunnet. Vi trenger nok folk med rett kompetanse for fremtiden. På samme tid søker stadig færre seg til viktige velferdsutdanninger. Vi trenger at flere utdanner seg til disse profesjonsyrkene og at profesjonsutdanninger blir mer profesjonsnære.

Det er derfor positivt at regjeringen vil styrke den erfaringsbaserte kunnskapen, gi fagmiljøene større handlingsrom og gi flere muligheter til å utdanne seg til disse viktige yrkene.

Regjeringen tar nå et viktig skritt for å styrke yrkesfag gjennom å foreslå en forsøksordning som muliggjør en overgang fra fagbrev til høyere utdanning innen helse- og oppvekstfag. Dette initiativet kommer i en tid der behovet for kompetent arbeidskraft innen helse- og oppvekstsektoren aldri har vært mer kritisk.

Y-veien — en ordning som tillater studenter med yrkesfaglig bakgrunn å ta høyere utdanning, eksisterer allerede for realfag, ingeniørfag, og maritime fag. Samme mulighet må på plass for helse- og oppvekstfag. Vi argumenterer for at en slik ordning ikke bare vil anerkjenne og heve fagarbeidernes kompetansenivå, men også styrke fremtidens sykepleiere og barnehagelærere.

Å tilby mangfoldige utdanningsveier er nøkkelen til å møte fremtidens behov

En helsefagarbeider som tar Y-veien til en bachelorgrad vil inneha minst syv års kombinert utdannelse i helsefag, og med omfattende klinisk praksis. Dette vil ikke bare styrke profesjonen som helhet, men også adressere det rapporterte «praksissjokket» mange studenter møter, ved å sikre en dypere integrering av teori og praksis fra dag én.

Helse- og oppvekstfag er det største yrkesfaglige programmet i videregående skole, og samtidig det som møter størst utfordringer med å få eleven ut i lærlingetida. Målselv kommune i Midt-Troms har et mål om 13 lærlinger årlig, men sliter med rekruttering både til helse og barnehage. Dette til tross for at utdanningsprogrammet eksisterer på nesten samtlige videregående skoler i regionen.

Ved å etablere Y-veien som en integrert del av utdanningssystemet, vil vi ikke bare åpne for flere veier til fagbrev og videre karriere innen helse- og oppvekst, men også øke antallet kvalifiserte fagarbeidere. Dette er spesielt kritisk i nord, hvor rekruttering til både utdanning og yrke er en vedvarende utfordring. Å tilby mangfoldige utdanningsveier er nøkkelen til å møte fremtidens behov.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her