Mellom 75.000 og 150.000 mennesker blir utsatt for vold i nære relasjoner i Norge hvert år. Da må de som skal hjelpe kunne jobben sin så voldsutsatte får den hjelpen de trenger.

Når vi vet at mennesker blir utsatt for skade er det vår plikt å melde fra. Alvorlig eller gjentatt mishandling og overgrep er handlinger som forårsaker et stort skadeomfang som for mange kan vare livet ut. Da er det skremmende å se at fagpersoner underlagt opplysningsplikt der en del av jobben faktisk er å melde fra ved mistanke om vold ikke gjør det fordi de er redde for å bryte taushetsplikten. Avvergingsplikten trumfer alltid taushetsplikten når situasjonen er alvorlig.

Myndighetene har tross alt både en forpliktelse til å beskytte enkeltmennesker og hindre at overgrep oppstår.

Riksrevisjonen har nylig undersøkt myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner, og betegner situasjonen som alvorlig. Lovverket er på plass, og det finnes rutiner og verktøy for å øke kunnskap om tematikken. Likevel viser det seg at mange fastleger, barnehageansatte, og grunnskolelærere synes det er vanskelig å vurdere når avvergeplikten gjelder.

Vi er forpliktet som samfunn til å gjøre en bedre jobb for å beskytte for risikofaktorer og gjentakelser

Hvordan kan vi hjelpe mennesker i krise når viktige aktører er usikre på hvordan og om de skal melde fra om voldsmistanker, hjelpetilbudet skorter og kommunenes oppfølging varierer? Fagpersoner underlagt opplysningsplikt melder ikke fra ved mistanke om vold fordi de er redde for å bryte taushetsplikten. Manglende kunnskap blant offentlige ansatte har dermed alvorlige konsekvenser for voldsutsatte.

foto
Tove Gundersen Foto: Rådet for psykisk helse

Vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet. Denne volden utgjør et omfattende samfunns- og folkehelseproblem, og kan gi stort omfang av fysiske og psykiske utfordringer gjennom livet. Vold og overgrep er blant de sterkeste risikofaktorene vi kjenner til for psykiske lidelser, og det anslås en mer enn doblet risiko for så godt som alle psykiske lidelser hos volds- eller overgrepsutsatte.

Utviklingen bærer galt av sted. Selv om politiet prioriterer etterforskning av vold i nære relasjoner, har oppklaringsprosenten gått ned og saksbehandlingstiden er så lang at det ofte gis strafferabatt. Det er naturlig å undre seg over hvordan dette kan kalles å prioritere et område.

Vi vet at det å bli utsatt for vold kan gi psykiske vansker og forhøyet selvmordsrisiko. Seksuelle overgrep øker selvmordsrisikoen betraktelig, særlig dersom det skjer tidlig i livet. Har man vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen øker sannsynligheten (odds ratio) for selvmordsforsøk med elleve ganger for barn mellom fire og 12 år. For ungdom og unge voksne mellom 13 og 19 år kan vi gange med seks. Tallene er så høye og risikoen for menneskers liv og helse så stor at det er umulig å forsone seg med at kunnskap, kompetanse og prioritert innsats ikke forsterkes og intensiveres.

Riksrevisjonen vurderer de samlede svakhetene ved myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner som alvorlige, fordi det kan få betydelige konsekvenser for de voldsutsatte. Når vi vet hvilke enorme ringvirkninger vold og overgrep kan påføre deg i livet og hvor ødeleggende det kan være, er vi forpliktet som samfunn til å gjøre en bedre jobb for å beskytte for risikofaktorer og gjentakelser.