Omtrent samtidig som Nato-øvelsen «Cold Respons» braker løs, ser vi et nytt Europa som med all tydelighet bekrefter at det norske Forsvaret må styrkes og rustes kraftig opp. Det er viktigere enn på mange tiår at dette landet har et solid militært forsvar. Og ingen må være i tvil om at det vil koste penger — og at det vil gå på bekostning av andre områder i velferdssamfunnet.

Norge har et forsvarsbudsjett på cirka 70 milliarder kroner i 2022. Det er store summer — men relativt sett har vi i flere tiår brukt mindre og mindre penger på vår militære beredskap. Det har sentrale forsvarstopper påpekt en rekke ganger, men ulike regjeringer har sviktet. De offentlige utgiftene har økt kraftig på de fleste andre områder. Men forsvarsbudsjettene har grovt sett vært på samme nivå siden 1990.

Det er kanskje ikke så rart, dersom vi skal se på utviklingen de tre siste tiårene. Den kalde krigen tok slutt på tidlig 90-tall, og trusselbildet forandret seg fullstendig da Sovjetunionen gikk opp i liminga. Også Europa framsto som et helt annet enn på 80-tallet.

Er planen å gjenreise Sovjetunionen?

Russlands dramatiske invasjon i Ukraina har igjen vært en «game changer». Bildet er plutselig endret fullstendig. Russlands president Vladimir Putin framstår som uberegnelig, endret og svært aggressiv. Han bryter folkeretten, og framferden i Ukraina levner liten tvil om regelrette krigsforbrytelser, med angrep mot sivile mennesker og mål.

Putin vil tydeligvis ikke bare legge Ukraina under seg, men det virker som planen er å gjenreise Sovjetunionen. Det har ført til en ny debatt i Norge om sikkerhetspolitikk. Mange tidligere Nato-motstandere, både enkeltmennesker og politiske partier, er blitt mer Nato-vennlige. Vår 20 mil lange grense mot Russland i nord gjør den nye sikkerhetssituasjonen ytterligere komplisert.

Uansett hvordan krigen i Ukraina ender, hva som måtte være Putins plan og hva som skjer videre, må Norge styrke Forsvaret og vår militære beredskap. En beredskapskommisjon er allerede opprettet av regjeringen — i tillegg til en forsvarskommisjon. Det er kloke politiske grep.

Erna Solbergs regjering la høsten 2020 fram en langtidsplan for forsvarssektoren der det formuleres slik: «Misforståelser og svakt beslutningsgrunnlag kan øke risikoen for konflikt. Vår forståelse av begreper som fred, krise og krig er i endring». Med andre ord; Myndighetene har i flere år vært forberedt på at den fredelige perioden i Europa de siste tiårene kan ta slutt.

Minileder: 200 kroner

Drivstoffprisene nærmer seg 30 kroner literen. I fortvilelsen kan kanskje bilistene trøste seg med den tidligere TV2-profilen Davy Wathnes ord:

«Jeg bryr meg ikke om bensinprisen — jeg fyller for 200 kroner uansett»!