Utviklingen i det store, regionale helseforetaket i Nord-Norge de siste ukene er urovekkende. Det skyldes ikke først og fremst den lenge og mye omtalte økonomiske krisen i sykehusene i landsdelen, og dermed også det regionale foretaket. Denne gangen skyldes det måten toppledelsen i Helse nord, samt styret ved styreleder Renate Larsen, har håndtert andre og tilstøtende saker.

De siste sakene har handlet om hvorvidt den nå avgåtte direktøren Cecilie Daae skulle få lønnsøkning midt i krisen, og kort tid senere – da hennes brå avgang ble formidlet sist uke – om at styret har valgt å innvilge henne en fallskjerm på en million kroner.

Sakene har skapt mye støy, og det skyldes ikke bare det faktum at styrets dagsorden er preget av diskusjoner om direktørens lønn i en tid med intens omstilling og nedskjæring i pengebruk ute i sykehusene. Minst like oppsiktsvekkende har Helse Nords, og særlig styreleder Renate Larsens, opptreden i disse sakene vært.

I en kritisk situasjon for foretaket, hvor de mister sin øverste leder på dagen, har Larsen gjort seg lite tilgjengelig, og bedt om at alle henvendelser som har omhandlet godtgjørelser for Daae sendes skriftlig – og det ikke til henne, men til administrasjonens kommunikasjonsavdeling.

Svarene som har kommet, skriftlig per e-post og i form av tekstmeldinger, har vært ordknappe og preget av at de har gått rundene i administrasjonens juridiske og kommunikasjonsmessige apparat. På spørsmål om hvorfor styret valgte å innvilge toppsjefen en fallskjerm på en million kroner, er svaret – skriftlig, via kommunikasjonsdirektøren – at spørsmålet er regulert i den opprinnelige ansettelsesavtalen fra 2019.

Når iTromsø så får denne avtalen overlevert etter en innsynsbegjæring, heter det at en slik fallskjerm ikke skal gis om direktøren selv har tatt initiativ til sin avgang. Det utløser selvfølgelig spørsmål om hvorvidt Daae i realiteten har blitt sparket, men dette velger altså styreleder og kommunikasjonsapparatet til Helse Nord ikke å komme inn på i sine svar overhodet.

Det er en bemerkelsesverdig reaktiv strategi, og i grunnen vanskelig å forstå kommunikasjonsfaglig sett. De må jo ha sett at dette ville komme opp, men velger likevel å avgi så knappe svar at det nærmest er for ikke-svar å regne.

At kommunikasjonsavdelingen i Helse Nord gjør en faglig svak jobb er imidlertid ikke det bekymringsfulle her. Det er det derimot at Renate Larsen som styreleder lener seg så tungt på nettopp dem. Hennes rolle som leder for Helse Nords styre er å ha et oppsyn med hvordan foretaket ledes og driftes, på vegne av «aksjonærene» – i dette tilfelle nordnorske skattebetalere og ikke minst pasienter. Et styre skal være et uavhengig korrektiv til administrasjonen om nødvendig.

I en situasjon der foretaket er i krise og pengene renner ut, er denne rollefordelingen og -forståelsen særdeles viktig. Det er aller minst nå styreleder Larsen skal lene seg på, og forankre sine standpunkt og beslutninger, hos en avdeling som er direkte underlagt administrerende direktør selv. For det er direktøren – ikke styrelederen – kommunikasjonsavdelingen først og fremst svarer til.

Dette gjør altså Larsen samtidig som styret må tåle kritikk for ikke å ha tatt styring på økonomien tidsnok. Det er en påfallende svak håndtering fra Renate Larsen, og illevarslende tegn fra toppen i et foretak som på alle måter, og ikke minst i en svært utfordrende tid, trenger at lederne har hodene sine på rett plass.