Hva om Fiskarlaget slår sprekker?

Forrige ukes landsmøte i Norges Fiskarlag kunne betydd slutten av mange års ørkenvandring mot en ny organisering av landets største fisker-organisasjon. Misnøyen rundt hvordan innflytelsen er fordelt mellom flåtegruppene har ulmet i årevis. For i dagens system er det slik at mens de små har kjøttvekta er det de store som har pengene. Det er den klassiske fortellingen om to parter som begge ønsker seg det motparten har.

Dagens måte for å fordele innflytelsen etter medlemstall gjør Nord Fiskarlag til det største regionlaget med 29 representanter, mens Sør-Norges Fiskarlag har 23 og Fiskebåt 17. I landsstyret er fordelingen 6, 4 og 4 til de tre respektive lagene. Det gir kystfiskerne i Nord-Norge en makt som på papiret ser fin ut, men som i realiteten ofte kommer i skyggen av at havfiskernes organisasjon Fiskebåt har bedre økonomi til å skrive bedre saksutredninger og til å drive bedre påvirkningsarbeid. Derfor er det nettopp Fiskebåt som ofte får prege nyhetsbildet rundt viktige saker for norske fiskere.

Og når det settes opp et debattpanel og arrangørene leter etter noen som kan fortelle hva Kystfiskerne i nord mener om saken, er det ikke rent sjelden Kystfiskarlaget som hentes inn som motvekt mot havsiden. Hvem etterspør egentlig hva Norges Fiskarlag mener? Når ble fiskarlagsleder Kåre Heggebø sist hentet inn i Dagsnytt 18-studioet for å forklare hva et samlet fisker-Norge mener om det eller det andre?

Det offentlige ordskiftet er rett og slett ikke så interessert i de store, samlende og gjennomarbeidede kompromisser. Klare posisjoner er etterspurt både av media og i politikken, fiskerifeltet er vanskelig nok om man ikke må få det forklart ved minste felles multiplums enighet.

Så selv om mange kan være glade i Fiskarlaget og den historiske betydningen det har hatt, kan det kanskje være på tide å spørre seg hva som egentlig skjer dersom Fiskarlaget sprekker? Tanken bør ikke være fjern, for diskusjonen om fordeling av makt mellom Nord, Sør og Fiskebåt er så låst som den kan bli.

To ulike utvalg har arbeidet i to år med saken uten å greie opp i floka. Det ble gjort iherdige forsøk på lande et kompromiss under landsmøtet, men partene sto for steilt. Nord Fiskarlag ønsket seg en utsettelse for å utrede prinsippene for representasjon, men denne tiden ville ikke Sør-Norges Fiskarlag eller Fiskebåt gi dem. Konsekvensen ble at Nord benyttet sitt flertall til å stemme ned forslagene til endring av lagets vedtekter.

Hva som nå kommer til å skje blir opp til Fiskebåt. Havfiskernes organisasjon hadde på forhånd gjort det klart at de vil ta sin «fremtidige organisasjonstilknytning opp til vurdering dersom det ikke oppnås et tilfredsstillende resultat» under det landsmøtet 2023.

Møtediplomati er det muliges kunst. Begge parter visste at de ikke hadde mer å gå på enn ryggdekningen hjemmefra gir dem. Fiskebåt hadde et klart mandat, det samme hadde Nord Fiskarlag: Deres medlemmer gikk med på å slå sammen de gamle fylkeslagene på betingelse av at ikke representasjonen til hovedlaget skulle endres. Hva som nå skjer videre får vi svar på etter hvert. Ikke minst blir det spennende nå Fiskebåt samler seg til årsmøte i februar. Faren for at Norges Fiskarlag sprekker er ikke bare en teoretisk mulighet.

Men at store sammenslutninger brytes opp i mindre er ikke noe nytt, hverken i fiskernes organisasjonsliv eller samfunnet for øvrig. Det har skjedd tidligere ved en rekke anledninger. Mens landindustrien etter hvert har en liten håndfull organisasjoner til å snakke sin sak, har sjøsida opplevd det samme. Uenigheter opp gjennom tidene har gitt oss Kystfiskarlaget, Pelagisk Forening, Bivdu — bare for å nevne noen få som kommer i tillegg til Norges Fiskarlag.

Det forteller at ønsket om et organisert arbeidsliv i fiskebåten er sterkt. Norges Fiskarlag alene organiserer i skrivende stund 4.194 av Norges rundt 10.000 fiskere. Det utgjør en organisasjonsandel godt over snittet i den øvrige private sektoren i Norge. Legges medlemmene fra de andre organisasjonene til, blir prosenten enda hyggeligere.

Det er ingen grunn til å tro at medlemsoppslutningen skulle falle dersom lagene som i dag ligger under felles paraply ender opp med å stå på egne bein. Mange som ikke deltar i organisasjonen i dag begrunner det med frustrasjonen over å ikke nå gjennom med sine syn fordi andre interesser vant den interne kampen. Derfor er det fristende å skrive om spørsmålet, og heller spørre: «Hva så om Fiskarlaget sprekker?» Kommer norske myndigheter til å mangle innspillspartnere? Kommer norske fiskere til å mangle talerør?

Nei på begge spørsmål. Akkurat som i andre demokratiske prosesser, får innbyggerne både de politikerne og de organisasjonene de fortjener. Og hvis ikke medlemmene i Norges Fiskarlag greier å ordne sitt hus, så fortjener de nok antageligvis å flytte hver til sitt.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her