De ansatte i helsevesenet gjør en formidabel jobb i hverdagen, men det er gode grunner til at mange er bekymret for framtiden i øyeblikket. Pill råtten sykehusøkonomi er en del av bildet, men krisen er mer fundamental enn som så, og handler om kostnader i galopp og mangel på personell over hele fjøla. Det kan bli en ond sirkel som blir vanskeligere og vanskeligere å komme seg ut av.
Fastlegesituasjonen har lenge vært prekær. En hurtigarbeidende komite ser heldigvis på byggverket i primærhelsetjenesten, men det er i seneste laget. Sykdomstegnene har i mange år blitt behandlet med milde hodepinetabletter i stedet for en helhetlig, gjennomgripende tilstandsrapport.
Personellmangel har ikke blitt møtt med et utdanningsløft, men en vikar-bonanza som har presset opp kostnadene til eventyrlig nivå. Ikke nødvendigvis til ansatte som fortjener det, men til vikarer og bemanningsbyråer. NRK meldte nylig at Skjervøy kommune måtte ut med 300.000 kroner i uka for å ha vikarlege på plass.
I Alta ser vi at spesialisthelsetjenesten kan utkonkurrere kommunehelsetjenesten på lønn. Eksemplene på vondter er mange. Selv om pleiere og leger løpet aldri så fort, er de i ferd med å tape kampen.
Helseforetakene er på felgen
Helsevesenet behøver akutt hjelp, men de som kan skrive uten resepten er totalt fraværende. Det vil si politikerne, som er lojal mot foretaksmodellen. Forklaringene og forslagene til tiltak ser da også ut til å være byråkratprat.
Statsråd Ingvild Kjerkol (Ap) må møte opp til timen. Innkallingen har hun fått i form av rødglødende regnskapsrapporter for lenge siden. Situasjonen i Finnmarkssykehuset har vi slått alarm om for mange år siden, før pandemien slo inn.
Etter store investeringer i Alta og Karasjok ble det hele toppet av en investeringsbeslutning på 2,5 milliarder. Når kapitalkostnadene slår inn, går det fra vondt til verre. I stedet for å lage en helhetlig diagnose basert på en kunnskapsbasert konsekvensanalyse, har man sementert en svindyr struktur.
Vårt traumesykehus i Tromsø trekker med seg et underskudd på nærmere 270 millioner. UNN har ikke engang råd til å sende ansatte på en konferanse om fremtidens helsetjeneste, mens Helgelandssykehuset legger opp til at møtedeltakere må ha med matpakke.
Det er forsåvidt et et jordnært grep, men det er et signal om at helseforetakene er på felgen og trenger en grunnleggende politisk debatt om både langsiktig struktur og kortsiktige løsninger.
Minileder: Opp — med renter
Nytt rentehopp fra Norges Bank, og høyeste rentenivå siden 2011.
Og vi synger med Åge Aleksandersen: «Og vi får slit med regninga og renta. Og meininga forsvinn i det vi gjør».