Parallelt med Helse Nords mål om å gjøre dramatiske strukturendringer for å løse foretakets økonomiske krise, kom nyheten om at de hentet inn en av landsdelens mest markante kommentatorer i jobben som kommunikasjonssjef.
Overgangen til Skjalg Fjellheim fra politisk redaktør i landsdelsavisen Nordlys til kommunikasjonssjef i Helse Nord ble av mange sett på som et strategisk grep fra Helse Nord-ledelsen.
Derfor har det også stormet rundt Skjalg Fjellheims overgang, kanskje er det bare sjokkbølgene fra TIL-trener Gaute Helstrups nylige overgang til en assistentrolle i Bodø/Glimt som har overrasket mer. Begge «overgangene» har fått følelsene til å rase hos fotballelskere og helsedebattanter. For Helstrup har det utløst de sterkeste følelsene i Tromsø, for Fjellheim kommer nå reaksjonene i stort monn fra helsemiljøene i Bodø og Nordland, godt belyst av media.
I sitt korte virke som direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt har Fjellheim provosert mange, ikke minst vanlige innbyggere. Han har også fått sitt pass påskrevet av leger, stortingspolitikere og redaktører.
Kommunikasjonsfolk skal medvirke til åpenhet, ikke være et redskap for å skjule fakta og informasjon som kan være til pasientenes gunst
Fra debattredaktør og kommentator i Avisa Nordland, Børre Arntzen, rettes det sterkt kritikk mot Fjellheim på sitt kontor hos Helse Nord i Bodø, ikke langt unna der Arntzen og Avisa Nordland holder til. Arntzen bruker karakteristikker som «krigshissende aktør» og «ovenfra og ned-stil» for å beskrive den nyslåtte kommunikasjonsdirektøren.
Som politisk redaktør og mye brukt kommentatorer framstod Fjellheim som en av de sterkeste stemmene for nordnorske interesser i samfunnsdebatten. Uredd, hardtslående, men også med stor innsikt og kunnskap — nøler vi ikke med å gi han karakteren som svært viktig for å forsvare interessene til oss i nord. Det var imidlertid å tro på julenissen at Fjellheim ville innta en passiv og nøytral rolle i debatten om hvordan helsetilbudet i nord skal organiseres.
Helse Nord fikk det de ønsket; en uredd kommunikasjonssjef som vil bruke hele sin kapasitet til å sikre god glid for foreslått omstrukturering: Det vil si en organisering med sterk sentralisering, og hvor Tromsø og UNN skal utvikles på bekostning av desentraliserte helsetilbud.
Et sterkt UNN er bra for Finnmark dersom helsetilbudet i Finnmark samtidig organiseres slik at helsetilbudene på nivå under UNN har en struktur der pasientene behandles der de bor. Det betyr at en tredel av innbyggerne i Finnmark, de som tilhører Alta-regionen, må få sine sykehustjenester — inkludert førstelinje akutt — ved Klinikk Alta.
Det er ikke Skjalg Fjellheim og andre kommunikasjonsansatte i helseforetakene som skal være premissleverandører for organiseringen av helsetilbudene. De fleste politikere og maktpersoner får hjelp av spinndoktorer, eksperter i politisk kommunikasjon, til å selge ut sine budskap til offentligheten. Verken Helse Nord eller Finnmarkssykehuset bør bruke millioner av kroner på spinndokterer.
Kommunikasjonsavdelingene i helseforetakene skal ikke ta rollen som spinndoktorer. Deres lojalitet skal være hos pasientene, ikke hos foretaksledelsen. Det betyr at kommunikasjonsfolk skal medvirke til åpenhet, ikke være et redskap for å skjule fakta og informasjon som kan være til pasientenes gunst.
Derfor bør helseforetakets kommunikasjonsavdelinger både råde og stå hardt på for at eksempelvis en treårig intern utredning om foreslått dagkirurgi ved Klinikk Alta åpnes for offentligheten.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her