«Det hjertet er fullt av, renner munnen over med» heter det i et ordtak. Hvor Gudmund R. Johansen har hentet hjertenæringen for sine betraktninger om helikoptre, er ukjent, men innlegget er temmelig overfladisk, enten formidlet av noen med urokkelig partipolitisk interesse i saken, eller i verste fall «sugd av eget bryst».
Uansett hvor det kommer fra, vitner innlegget om en fullstendig mangel på kunnskap om hvordan og hvorfor Forsvaret har havnet i denne situasjonen. Johansen opptrer dermed som et mikrofonstativ for den meningsløse beslutningen som denne regjeringen har fattet.
NH90 er anskaffet av 13 nasjoner, hvor totalt 505 helikoptre totalt enten levert eller i bestilling. Norge besluttet å kjøpe flysystemer sammen med Sverige og Finland. Maskinen finnes i to versjoner: TTH (troppetransport) og NFK (fregattversjon). Så finnes det versjoner bygget på den enkeltes nasjon sine spesifikasjoner. Danmark valgte en annen løsning tidlig i prosessen. Dette var tidlig på 2000- tallet.
Da konkurrentene til NH90 falt fra en etter en, hadde det allerede vært en prekvalifisering der Seahawk ble valgt vekk, og kom ikke engang til «bordet» sammen med de andre. Dette skyltes den gang mangel på sikkerhetssystemer, så som avising, flytemiddel dersom nødlanding på vann, dry-run på gearboks, hvor lenge maskinen holder seg i luften, antall passasjerer etc. Dette er i 2023 fortsatt ikke på plass. Hvorfor denne maskinen nå plutselig er akseptabel skyldes sannsynligvis en desperat situasjon i regjeringen da de valgte å stoppe videre flyging med NH90 uten noe som helst tanke nummer to.
Imidlertid vil SeaHawk aldri kunne oppnå den kapasiteten som NH90 representerer, verken operativt eller sikkerhetsmessig
Hva nå? Seks Seahawk synes å bli anskaffet til den nette sum av 12 milliarder, altså om lag to milliarder for hvert skrog. Til sammenligning er 14 stk NH90 anskaffet til en langt lavere sum. Hvordan Johansen får beslutningen til å bli fordelaktig, ønsker jeg ikke å spekulere i, men det er åpenbart en logisk brist en eller annen plass. Det kan være mangel på forståelse av økonomi.
Det faktum at alle NH90 Norge har, må vedlikeholdes og holdes luftdyktig til en betydelig kostnad uten å tilføre en eneste operativ flytime til Kystvakta. Dette har både Johansen og regjeringen glatt forbigått i stillhet, det passer ikke deres budskap.
I sin tid anbefalte helikopterutvalget Seahawk, men det er tross alt et kvart århundre siden. Hadde Norge den gang valgt Seahawk, ville det den gang vært riktig, men ikke i dag. Til det har teknologien gått radikalt fremover, og dette har de fleste brukernasjoner sett og satser nå på et helikopter med egenskapene til NH90.
Hvorfor har ikke Norge fått til de forbedringer andre nasjoner synes å få til? Dette kan skyldes flere forhold. Blant annet har industrien fokusert for mye på produksjon av skrog og for lite på reservedeler. Dette er, slik som flere brukernasjoner nå opplever, en situasjon som er tilbake i tid. Norge har mottatt en mengde reservedeler til NH90 som nå bare ligger der, men som ikke telte med i beslutningsprosessen om å stoppe NH90.
I tillegg har NH90 hatt manglende oppfølging og understøttelse nasjonalt. Dette flysystemet har vært et særdeles underprioritert stebarn i Forsvaret. Høyest prioritet er gitt mer høytflyvende systemer, som for eks F35/P8. Dette er grunnen til at systemet NH90 ikke fungerer i Norge og som har ført til et politisk mageplask der sårene skal leges med å innfase en museal maskin, Seahawk!
Det er altså en rasjonell grunn for at noen — politikere og andre — ønsker NH90. De forstår hva NH90 representerer, at den ikke har nødvendig prioritet til å kunne levere, og de ser det totale kostnadsbildet og fullstendig mangel av operative helikopter i enda flere år, mens krig pågår i Europa.
Det er kost/nytte-perspektivet og unødvendig manglende beredskap i nåtid som er kritikkverdig. At Seahawk vil fungere i KV-rollen, er det få som betviler. Imidlertid vil SeaHawk aldri kunne oppnå den kapasiteten som NH90 representerer, verken operativt eller sikkerhetsmessig.
Miljøet på Bardufoss er godt fornøyd, og det er et utmerket utgangspunkt for en suksessfull innfasing. Det profesjonelle teknisk og operative miljøet som har operert Lynx, gått over til NH90 — for så å oppleve en politisk snuoperasjon, vil nok ta imot det nye systemet med åpne armer.
Kystvakten har nylig rapportert at det de trenger aller mest er maritime helikoptre. Det som nå kan være en overhengende fare, er at de som skal konsentrere seg om understøttelse av Seahawk nasjonalt, kan bli opptatt i en årelang rettssak med leverandør NH Industries. Da brukes ressursene som skal understøtte Seahawk til en rettsak, og den er ikke gitt utfallet på det nåværende tidspunkt, da jeg mistenker at industriens jurister har vært på skolebenken i skoletiden og ikke bare i friminuttene.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her