På nettsidene til Folkebladet den 6. november d.å., omtales den årelange og fastlåste konflikten mellom reindrift og grunneiere på Stonglandshalvøya på Senja. I reportasjen framgår det at Senja kommune ved fagansvarlig for landbruk og miljø, Inger Andreassen, uttrykker sin fulle støtte til landbruket i saken fordi kommunen har et forvaltningsansvar for landbruket.
Det er oppsiktsvekkende at Andreassen som fagansvarlig for landbruk og miljø kommer med støtteerklæringer for den ene parten i en sak som dette, all den tid at Senja kommune i likhet med andre kommuner også innehar et særskilt ansvar i å sikre det materielle grunnlaget for samisk kultur, herunder reindrift, etter blant annet plan- og bygningsloven. I denne loven stilles det også krav til deltakelse og medvirkning fra de samiske interesser som blir berørt.
Dette er forpliktelser som bygger på nasjonale og internasjonale bestemmelser, og som kommunene skal etterleve i sin forvaltningspraksis. Etter Andreassens uttalelser å dømme, blir ikke dette etterlevet i saken på Stonglandshalvøya. Dette understøttes også ved at kommunen kjører ensidige møter i en tosidig konflikt. Dette svekker tilliten til kommunen som arealforvalter.
Dersom ønsket er å skape ro i saken, bør det snarlig søkes om midler gjennom ordningen konfliktforebyggende tiltak for derigjennom å få brakt beitekonflikten på Stongslandshalvøya til opphør
Andreassen påpeker at økt gjeting kan løse problemet, noe som vil forutsette at reineierne må bedrive døgnkontinuerlig tilsyn. I denne sammenheng må det understrekes at det ikke foreligger hjemmel for å pålegge distriktet en kontinuerlig gjeting, da dette kravet falt bort ved reindriftsloven av 1978.
Det har over tid vært utprøvd flere løsninger i beitekonflikten på Stonglandshalvøya, uten at dette har ført fram. Ett av virkemidlene som ennå står uprøvd, er inngjerding av innmarkene som ønskes fredet mot rein. Gjennom reindrifts- og jordbruksavtalen er det etablert en egen tilskuddsordning som retter seg mot konfliktforebygging, jf. Forskrift om tilskudd til konfliktforebyggende tiltak i forholdet mellom reindrift og annen berørt part.
Gjennom denne ordningen kan det ytes tilskudd til gjerder på inntil 90 prosent av godkjent kostnadsoverslag. Det ytes også tilskudd til vedlikehold av disse gjerdene. Fra NRLs side mener vi at både kommunen og Statsforvalteren har et ansvar i å bringe konflikten til opphør, og da må også dette virkemidlet prøves ut.
Inngjerding har en dokumentert virkning for å hindre at rein kommer på innmark. I hht. utredning gjort av NIBIO (rapport nr. 9/10/2023) er det gjennomført kvalitative undersøkelser hvor kunnskapsinnhenting er gjort fra både reindrift- og landbruksnæringen.
Konklusjonen er klar på at innmarksgjerder har «...god til meget god effekt mot rein». Dersom ønsket er å skape ro i saken, bør det snarlig søkes om midler gjennom ordningen konfliktforebyggende tiltak for derigjennom å få brakt beitekonflikten på Stongslandshalvøya til opphør.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her