Fiskeriene har gått så det har hylt de siste årene. Det kommer ungdom inn i næringen i søkk og kav. Går ikke prosessen av seg sjøl nå?

Fortell meg om fiskerirelaterte møter av større karakter de siste tiårene, der ikke bekymringen for rekrutteringen har blitt debattert og utbrodert i festtaler. Det har kommet forslag og vedtak med frykt om at fiskerstanden er en utdøende rase. Det være seg Fiskarlaget sentralt, eller i fylkeslagene og lokallagene. Kystfiskarlaget har også hatt temaet på dagsorden, hvor viktig det er å få med seg ungdommen Selvsagt er det det. Likevel, hvor mye skal settes inn for å sikre rekrutteringen i dag?

Jeg var i Lofoten med noen andre turister i 2010, ett år før jeg begynte i Kyst og Fjord. Overnatting i rorbuer selvsagt, og i min naivitet spurte jeg ei av damene i et av fiskeværene som leide ut, om de hadde helårsdrift. - Nei, nå er båtene så bra utstyrt, at de fleste har komfort nok der. Så rorbuene er kun åpne i den lyse årstid, svarte hun. Jeg ble overrasket, men skjønte selvsagt at hun hadde rett.

Jeg vil bare legge til at jeg bor svært usentralt i forhold til Nord-Norge. Derfor denne manglende kunnskapen den gang da. Nå vet jeg, som de fleste andre, at utviklingen på komfortsiden er en helt annen enn for noen tiår siden. Tre-fire generasjoner tilbake så lå fiskere under de snudde båtene sine på bergene under lofotfisket når de skulle sove. For et liv!

Men kan vi ikke bare avlyse festtalene om hva som bør gjøres for rekrutteringen?

I denne uka, i likhet med de fleste andre, presenterer vi i Kyst og Fjord nye båter. Dette er noe av det mest populære stoffet våre lesere hiver seg over. Store som små båter. Bekvemmeligheten er opplagt stor i de nye fartøyene inkludert bad, vaskemaskiner, salonger, bysser og så videre.

Jeg intervjuet en fiskekjøper på finnmarkskysten for noen år siden. Vedkommende hadde vært om bord i bygdas nye flaggskip. Disse ordene falt fra kjøperen: - Jeg måtte si til ham, du har det jo finere om bord enn du har det hjemme! Dette er ikke noe rart i det hele tatt. Samtidig som velstanden i det norske samfunnet har økt, stilles det også krav om høyere komfort, også på fiskefartøy.

Høye lønninger har selvsagt også gjort sitt til en god utvikling. Ungdommen kommer seg ut på havet uten store plagsomme studielån, og kan anskaffe seg bil og bopel langt tidligere enn andre på samme alder.

Dette, dog ikke alene, er en del av forklaringen på den store interessen for å ta fiske og fangst på videregående skole. Denne yrkesretningen var før mest aktuell for de mange praktiske ungdommene som slet med regning, rettskriving og gloser. Nå er søkningen til disse linjene så stor at for de som har plagdes i teoretiske fag, ikke kommer inn enkelte steder, fordi de har for få poeng fra ungdomsskolen.

Nettsider og sider på sosiale medier viser ofte bilder av nye lærlinger som har mønstret på havgående fartøy, eller på en litt større kystbåt. Ungdommene får ofte en hyggelig hilsen fra lærerne på internett, om hvor flinke de har vært, og et lykke til videre.

Fisket har vært, og vil fortsatt være i uoverskuelig framtid, et alternativ til å flytte fra hjemplassen, studere og få en fin jobb på et varmt kontor i en by eller i et kommunesenter. Jeg snakket med en fisker fra Røst for noen år siden som fortalte meg at en lærer på ungdomsskolen hadde advart elevene mot å gå inn i fiskerinæringen. - Hvor mange ble igjen av dine jevnaldrende, spurte jeg. - Bare jeg, svarte han. Den samme fiskeren har klart seg meget godt her i verden.

Nå er dette heldigvis en svunnen tid, og ingen ser seg tilbake Jeg skriver spalten som er bak i avisen om båtkjøp og nye fiskere. Den blir også publisert på nett. Jeg har gjort dette siden starten på papiravisen i 2011. Over tid har jeg sett med egne øyne at trenden har snudd.

Jeg har laget flere saker nylig om fiskere under 30 år. De har alle sin egen bakgrunn og sin egen historie. De har det til felles at de finner yrket attraktivt, og alle drømmer om det sjøværet neste dag.

I Finnmark har utviklingen vært annerledes på grunn av kongekrabben. Mange ble fiskere for mange år siden for å kunne delta i fangsten etter det godt betalte skalldyret. I Øst-Finnmark var det frisører, kontorfolk med mer som meldte seg på og ble fiskere på blad A eller B. Felles for dem, dog for noen år siden, var at de ikke var spesielt unge. Også der har det snudd en hel del.

Som skrevet lenger opp i denne kommentaren, så følger jeg med nyinnmeldinger i fiskermanntallet. Jeg sjekket mandag denne uka innmeldinger i manntallet siden november fram til nå, for å se alderen på de nye fiskerne i henholdsvis Finnmark, Troms, Nordland, Trøndelag og Møre og Romsdal.

Dette gir selvsagt ikke noe helhetlig bilde over en så vidt kort periode, men jeg vet at det har vært mange ungdommer på tur inn i fisket, særlig de siste par årene. Det jeg fant ut, stemmer rimelig bra med det jeg hadde tenkt og trodd. Det var til sammen 52 nye fiskere i de nevnte fylkene i perioden. Finnmark hadde 11 nye, Troms det samme, Nordland 13, Trøndelag 6 og Møre og Romsdal 21.

Jeg delte dem opp i følgende års-kategorier: Født i år 2000 eller senere (først i kolonnen nedenfor), født i 1990 – 99 (nr 2 i kolonnen nedenfor) og de som var født i 1989 eller tidligere (nr 3 i kolonnen).

Dette er tallene for hvert av fylkene: * Finnmark: 3-0-8. * Troms: 7-2-2. * Nordland: 7-2-4. * Trøndelag: 2-3-1. * Møre og Romsdal: 10-4-7

Det totale tallet for fylkene til sammen ble da 29 nye fiskere født i år 2000 eller senere, 11 i perioden 1990-99 og endelig 22 født i 1989 eller tidligere. Flere av de i den siste kategorien ble født midt på eller sent på 80-tallet. Å kalle dem gamle, vil være en grov fornærmelse. For noen år siden ville en fisker på 35 bli regnet nettopp som en ungdom, sammenlignet med resten.

Statens virkemidler for mer rekruttering direkte har vært rekrutteringskvoter, ekstra kvote etter torsk for de under 30 og muligheter til å kjøpe båt og fiske i åpen gruppe. Vi må heller ikke glemme ungdomsfiskeordningen. Det har nok hjulpet på.

Men kan vi ikke bare avlyse festtalene om hva som bør gjøres for rekrutteringen? Det ser ut til at næringen og opplæringsinstitusjonene fikser det greit sjøl.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her