Bare konsensus i Sørreisa-politikken?

Konsensus betyr at alle er enige. Man kan kun få optimalt samsvar mellom velgernes ønsker og den faktiske politikken, dersom man oppnår enstemmighet — ikke bare mellom partiene, men også mellom alle velgerne.

Det sier seg selv at det er utrolig vanskelig å få alle kommunens innbyggere til å bli enige. Likevel er enstemmighet og konsensus, det vil si at alle (partiene) er enige om hva som bør gjøres, nokså vanlig i norsk politikk, og mye vekt legges på samarbeid over partigrensene og det å komme frem til kompromisser. Det gjelder spesielt i store og langsiktige saker.

Dessverre er det ikke slik mange i opplever at kommunen blir styrt. Kommunen har siden krigen vært styrt av Arbeiderpartiet. Med et unntak; Perioden 2007-2011 da Høyre hadde ordføreren. Inneværende periode har endatil Arbeiderpartiet hatt rent flertall. Det mange opplever er at det ikke er rom for kompromisser. Det Arbeiderpartiet har bestemt er slik det blir. Dette er ikke demokrati. Det er «diktatur». Så kan man jo si at Arbeiderpartiet har flertall, og derfor representerer flertallet av stemmeberettigede i kommunen. Dette faller på sin egen urimelighet.

Ved siste valg i 2019 stemte kun 63 prosent av de stemmeberettigede i Sørreisa. Av disse stemte 51,4 prosent (874 personer) Arbeiderpartiet, 19,4 prosent (330 personer) Senterpartiet, 15,2 prosent (258 personer) Samlingslista, 4,5 prosent (76 personer) Sosialistisk Venstreparti, 4,2 prosent (71 personer) Høyre, 2,8 prosent (48 personer) Fremskrittspartiet og 2,6 prosent (45 personer) Kristelig Folkeparti. Ved valget i 2019 var det 2.747 stemmeberettigede i Sørreisa. Det vil si at hele 37 prosent, eller 1.042 stemmeberettigede, ikke brukte stemmen sin. Så om alle hadde stemt, og ikke stemt Arbeiderpartiet, ville Arbeiderpartiets oppslutning kun vært 31,8 prosent.

Politikken som føres i kommunen og hvilke prioriteringer som er førende, har innvirkning enten positivt eller negativt på oss alle. Disse 1.042 personene kunne ha forandret hvordan det er å leve og bo i kommunen totalt. Innenfor alle områder, og innenfor de økonomiske rammer som gjelder for budsjettet.

Ved kommende valg er det fem lister/partier å stemme på i Sørreisa. Det er Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstre og Senterpartiet. Det burde vært flere. Personlig skulle jeg ønske at både Kristelig Folkeparti og Samlingslista hadde stilt lister. Og gjerne flere med. Da ville tilbudet til velgerne vært langt bedre og mer «spiselig» for de av oss som er glade i demokrati og mindre glad i «diktatur».

Nå er det selvfølgelig ikke slik at kommunen ledes av en diktator, eller at Arbeiderpartiets kommunestyregruppe består av egoister og folk med anti-demokratiske holdninger. Tvert imot er nok alle høyst oppegående. I alle fall de jeg kjenner. Problemet med dette er ensretting. Og begrepet «ekkokammer». Altså at en kun ser ting med Sørreisa Arbeiderpartis «briller», og at nye impulser, ideer og prioriteringer har dårlige levekår.

Det skal et valgskred til om ikke sittende ordfører fra Arbeiderpartiet blir gjenvalgt for enda en ny periode. Særlig siden han har et lojalt støtteparti i Senterpartiet. Det er likevel å håpe at både Høyre og Sosialistisk Venstre får inn flere representanter, og at Fremskrittspartiet får inn noen de og.

Alle undersøkelser viser at mangfold fremmer innovasjon, bedrer beslutningsprosesser, gir økning i produktivitet og gir bedre risikostyring. Mangel på mangfold fører til det motsatte. Mangfold er rett og slett en nødvendighet for å lykkes!

Nå er ikke ideologi en så viktig faktor i et kommunevalg som på fylket eller Stortinget. En bør derfor gi en ekstra stemme til de en mener kan gjøre en god jobb for innbyggerne — uavhengig av hvilken liste de står på. Og uansett hva en selv stemmer. Eller en bør rett og slett stemme noe annet en sist om en ikke er fornøyd med tingenes tilstand og de prioriteringer som blir gjort i kommunen. Godt valg!

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her