Russland nekter å forlenge avtalen om sikrer trygg transport av korn og matvarer ut av Ukraina. Ukraina er en av verdens største kornprodusenter og -eksportører. Det vil merkes at de ikke lenger kan eksportere trygt.
Hetebølger ruller over Europa også denne sommeren. Vi leser om stadig nye varmerekorder. Dette påvirker naturligvis mat- og kornproduksjonen i de berørte landene. Det vil merkes at Europa ikke får gode avlinger i flere land.
Varmen er helt i tråd med hva forskere har forsøkt å forberede oss på. Også i Norge merkers klimaendringene. Norske bønder husker sommeren 2018 godt, og igjen ligger norske åkere tørre. Ekstremvær og tørke, samt krig og konflikt, setter matsikkerheten vår på prøve. Samtidig ble 3509 dekar dyrka jord omdisponert til andre formål i fjor, over det nasjonale jordvernmålet på 3000 dekar årlig.
Matjord er en knapp og ikke-fornybar ressurs. Likevel velger noen politikere å ofre den til fordel for utbygging
Bare 3,5 prosent av Norges areal er dyrkbar mark, og 1 prosent er egnet til å dyrke korn. Her i Senja er 2,15 prosent (41,96 km2) av arealet vårt jordbruksareal. Kommunen har et spesielt ansvar for å forvalte matjorda og matsikkerheten vår for framtidige generasjoner. Nasjonale jordvernmål har blitt styrket år etter år, og for et år siden sendte regjeringa brev til kommunene og ba oss ta bedre vare på matjorda. Likevel ble det omdisponert 359 dekar dyrka jord bare i Troms og Finnmark fylke i 2022.
Selvforsyningsgraden vår må opp, ikke ned. Vi må hindre at enda mer matjord går tapt. Likevel foreslåes det nå i Senja kommunes arealplan for bynære områder at dyrkbar mark på Laukhella på Silsand skal omdisponeres til boligbygging. Dette på tross av den alle rede svært lave andelen jordbruksareal vi har i Senja, og at det i bynære områder finnes andre bedre alternative arealer for boligutbygging. For eksempel i Skogen, men dette er innstilt som LNFR-område. Det er de folkevalgte i Senja sitt ansvar å sette ned foten.
Matjord er en knapp og ikke-fornybar ressurs. Likevel velger noen politikere å ofre den til fordel for utbygging. Nok mat, trygg mat, kortreist mat og god mat blir en viktigere del av vår livskvalitet. Å bygge ned den knappe matjorda vi ha i Senja blir å gå baklengs inn i fremtiden. En slik arealforvaltning kan vi ikke la skje.
Det er kommunestyret som avgjør hvor nye boliger og ny næring kan bygges, og dermed hvor enkelt det skal være å bygge ned enda mer matjord. Det blir opp til det nye kommunestyret i Senja om vi skal bygge ned matjorda på Laukhella. Det betyr noe for matsikkerheten vår hvem som styrer, også lokalt. SV kommer til å fortsette kampen for et styrket vern av matjord i Senja kommune. Samtidig håper vi at alle berørte parter bruker sin høringsmulighet til å sende innspill til arealplanen for bynære områder. Høringsfristen er nå utsatt til 30.september.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her